Tittet forsiktig ut av vinduet når jeg våknet i Mosjøen i dag! Regnet haglet ned og flagga sto som pappskiver, feil vei! Et trist syn! Da jeg er ekspert på å utsette avreiser, tok jeg en god lang frokost og drakk en bøtte kaffe, og ventet på at et mirakel skulle bedre været!

Kl. 12 var det ikke noe valg, så det var bare å komme seg ut i regnet og vinden!

Å sykle i tungt regnvær er en prøvelse av humøret og tålmodigheten. Dagen i dag overgås kun av etappen fra Olderfjord til Alta (dag 3), når det gjelder dårlig vær og mye motvind. Men det finnes noen triks for å beholde optimismen! Jeg tenker på at det meste kunne vært enda verre! Det kunne ha regna mer, det kunne ha vært mer motvind, det kunne ha vært kaldere, det kunne ha vært flere lange motbakker, det kunne snødd! Man kan også prøve å glemme været, og drømme seg bort til Middelhavet og et varmere klima. Der vil jeg forhåpentligvis være om 5 – 6 uker!

Det kan komme godt med å ha syklet i enda dårlig vær tidligere. På min ferd mot Kina i fjor hadde vi kommet til en forblåst og kald fjellandsby over 2000 m.o.h., hvor vi overnattet. Utpå kvelden begynte det å snø! Dagen etter skulle jeg sykle 15 mil og det snødde fra starten. Den største gleden på de to første timene, var at min computer viste at temperaturen steg fra 1 til 2 grader! Etter tre timer hadde jeg ikke noen følelse i føttene og fingrene, så jeg klarte ikke å gire lenger! En kriseløsning måtte finnes!

Jeg gikk inn på noe som lignet på et spisested for å få varmen tilbake. Dessverre er kinesiske murhus nesten like kalde inni, som temperaturen utafor. Med kroppsspråk fikk jeg forklart at jeg trengte en balje med varmt vann, for å tine opp føttene. En ung jente som jobbet der forsto problemet, og kom med balja og varmt vann! Med føttene i balja, fikk jeg bestilt et godt og varmt måltid! Etter å ha fått tilbake varmen i føttene, dro jeg frem et ekstra par tørre Ullvang sokker fra sekken, og dagen var redda!

Heldigvis er det er meldt noe bedre vær de nærmeste dagene!

Etter en kort natts søvn, var det frokost sammen med bandet til Dag Ingebrigtsen og det gjenoppståtte Østfold bandet ”Dream Police”. Bandet har ligget i dvale i 17 år, men hadde en reunionskonsert på Fredrikstad stadion 30. mai i år. Populært band, vil de legge opp igjen nå? Se pressekonferansen i Fredrikstad!

http://www.haldendagblad.no/hd-tv/article4109508.ece

Jeg vil takke alle for en hyggelig natt på Lavorock i Dalsgrenda utafor Mo i Rana, og vil ta med meg dette som et godt minne på min videre ferd mot Cape Town. Se omtale i Rana Blad.

http://www.ranablad.no/kultur/article4549998.ece

Jeg var noe usikker på formen etter nattas utskeielser, men det gikk brukbart med non-stop sykling frem til Korgen (41 km), hvor jeg tok en times pause med en bedre middag, pepperlaks og poteter.

Se Norge innenfra – ta E6!

500 meter før Korgfjell-tunnelen begynte det å regne, så da var det ok å komme seg inn i den svært så lange tunnelen på 8,6 km. Tunneler kan være fint for syklister på mange måter. Man slipper å sykle over høye fjell, man unngår motvind og regnvær, og man får tilbake en god urban følelse med en dose eksos!

Det regner i nord!

Optimistisk håpet jeg at sola ville skinne på den andre siden av fjellet, men dessverre, det bøtta ned! Jeg satte meg ned i en SOS-bod utenfor tunnelen for å vente på bedre vær og få varmen tilbake! Etter en halv time stoppet regnet og det var bare å tråkke på. Det kom regnbyger jevnlig, og det gikk smått med meg de siste milene inn mot Mosjøen! Ikke var jeg sliten, men trøtt – og gjespet meg inn mot Mosjøen! Kan det ha noe med Lavorock å gjøre, tro?

Hadde tenkt å tøye ut, få innpå noen kalorier og hvile ut. Men jeg ble invitert på Lavorock i Mo i Rana, av Dag Ingebrigtsen & The Dynamite Kids! Fikk være med på buss og opphold backstage med fri drikke, 20 km. utafor Mo i Rana! I seng kl. 04, men angrer ikke på det!

Sist jeg var backstage var på Manfred Mann konsert i Ekeberghallen i 1976, da for å samle autografer. Jeg fikk også med meg Dream Police med Rene Andersen sin gode stemme!

Det ble en artig opplevelse med “Forelska i lærer’n” og gode gamle TNT riff! Gutta hadde et godt trøkk, og viste at dette hadde de gjort før. Bandet sto for en god fremføring og hadde publikunm med seg på sangene. Kult å være backstage med fri drikke! Og jeg vil takke Dag Ingebrigtsen & The Dynamite Kids for invitasjonen og gjestfriheten. Skaptrønderen i meg har våkna!

Etter 2 uker på farta fra Nordkapp har det vært godt å ta den andre hviledagen i Mo i Rana.

Under sykling av 124 mil på 14 dager, har jeg fått litt erfaring og undrer en del på hva jeg har lagt ut på! Jeg fikk noe dårlig kaldt vær i Finnmark, med en del regn, som senka farta!  Min plan var å sykle 11-12 mil om dagen, men det har blitt for hardt, da jeg har oppdaget at det er mange bakker i dette landet! Jeg har erfart at etapper på 8 til 10 mil om dagen er passe, så lenge man må ha med seg all bagasje på sykkelen.  På turen gjennom Afrika vil selskapet Tour d’Afrique frakte all bagasje, og der vil etappene være på 125 km. om dagen.

I min plan hadde jeg lagt inn at jeg skulle få medvind fra Nordkapp til Oslo! Men dessverre har jeg nesten bare hatt motvind.  I motbakkene har jeg hatt god tid til å tenke over hva jeg har med meg på sykkelen. Nå har jeg nøye gått gjennom bagasjen og tatt bort alt unødvendig utstyr og sendt hjem 7 kg. via Posten. Et annet forhold er balansen mellom kraftutfoldelsen det er å sykle såpass mye og hviletid. Min erfaring fra min sykkeltur fra Istanbul til Beijing i fjor, var at vi tok en hviledag etter 5-6 dager på sykkelen. Det var en grei praksis, så jeg tror jeg skal innføre en hviledag etter 50-60 mil sykling. Så neste hviledag må jeg vel ta i sykkelsportens Mekka, Trondheim

Variert kosthold!

Noen tenker mye på kosthold, det gjør ikke jeg! Når jeg forbrenner noen tusen kalorier hver dag, kan jeg spise og drikke akkurat hva jeg vil. I løpet av ferden gjennom Norge har jeg tenkt å prøve ut alt av lapskaus, kjøttboller, trøndersodd, joikakaker og alt solgt på boks! Men jeg prøver å variere noe, med bananer, rosiner, sjokolade, nøtter og litervis med vann. Det er faktisk utrolig hvor glad man kan bli i vann! Men kostholdet langs landeveien kan bli litt ensformig med mye brødmat, men jeg prøver å hive innpå en noe sunnere middag, enn bare pølser eller burgere.

Andre ivrige syklister!

Hvis noen synes jeg er rar eller gal, så trykk deg inn på Lenker, som jeg nettopp har oppdatert. Der vil dere finne mange ivrige syklister, som er på vei på kryss og tvers av verden! Den ivrigste er Daisuke fra Japan, som jeg traff i Turkmenistan i fjor. Han har syklet 150 000 km og har holdt på i 11 år!

Slutte med snus!

Etter 30 års kraftig misbruk av snus, sier min underbevissthet meg at snussalget tar slutt i Danmark! Derfor prøver jeg å psyke meg opp, og har gradvis begynt å trappe ned på forbruket. Dette blir hardt – men formen vil vel bli enda bedre!!

Setter meg på sykkelen igjen i morra og Mosjøen er målet!

Etter å ha ferdes i vill nordnorsk natur i noen dager, er jeg tilbake til sivilisasjonen og tilgang på Internett.  Narvik – Mo i Rana er gjennomført på fire dager, de tre første med strålende sol fra en klar blå himmel. Faren for overdose av fin natur er overhengende, da det er meget vakkert i Nordland. Første dag gikk til Innhavet, ca. 115 km. i en flat trase. Etter inngående samtaler med lokalbefolkningen, fikk jeg råd om å ta av fra E6, og ta den alternative ferja fra Kjøpsvik til Drag, for å slippe motbakker og korte ned noe på ruta. Det var et godt råd. Notvann camping var stengt, men jeg hadde ringt eieren fra Ballangen, og det var bare å ta inn og bruke bad- og dusjanlegget, som sto åpent! Heia Norge!

Andre dagen ble en meget tøff affære, fra Innhavet til Straumen, 15 km. nord for Fauske. Ganske tidlig får man en stigning opp til 370 m.o.h. i fleisen før man stuper ned til havet igjen ved Sildhopen. Så kommer en tunnel som går oppover i 4,2 km., hvor det er forbudt å sykle! Alternative er en rundløype på 30 km. før man er tilbake på E6. Slike omveier vet alle syklister kan være en utfordring, så også denne gangen! 150 meter opp, 150 meter ned, og sånn fortsetter det, til låra begynner å bli ganske møre! Tilbake på E6 ved Sørfjordmo, er det 45 km til Straumen og man må gjennom 9 tunneler, som går opp, ned og bortover! Akkurat her begynte jeg å tvile på om jeg ville komme frem til Straumen, denne dagen. Etter rådslagning med meg selv, ble svaret at det var verdt å prøve! Etter en times matpause, men brødskiver, 1 l. melk, yoghurt, rosiner, sjokolade og cola, virka kroppen overraskende bra. Noen ganger lurer jeg på hvorfor beina forsetter å tråkke, da mitt hue ikke lenger henger med! Ganske sliten ble Straumen nådd etter 12 timer, og jeg må minst ha sykla 1500 høydemeter. (Hvis computeren hadde funka, ville jeg fått det svaret! Den skal byttes i Oslo!)

Tredje dag gikk ferden gikk videre mot Fauske, Rognan og Saltfjellet. Lurer litt på hvorfor alt heter noe med salt i, Saltdalen, Saltnes, Salten, Saltdalsfjorden og Saltfjellet? Var det ikke manko på salt her i tidligere tider? Håper de nå har til salt i grøten! Og det finnes vet ikke noe tilsvarende om sukker?

På vei mot Rognan sto det en kar ved siden av en trailer, og venta i en bakke. Det var Trygve Pløhn, som jeg hadde møtt 20. august, på vei nordover fra Lindesnes. Som en god trønder hadde han ikke tatt med seg fire fine lænestola og en parasoll mot sola, men i alle fall en lænestol på turen! Han ankom Nordkapp 25. august, og hadde fått lift tilbake til Levanger med en trailer. Du man kan lese mer om hans store bragd, hans opplevelsesrike tur og flotte forskningsprosjekt på:

http://hera2.hint.no/lindesnesnordkapp/

Gleden er stor!

Første kjempetabbe på den turen ble begått denne dagen! Etter 400 meters klatring opp mot Saltfjellet og 9 mil sykling, svett og jævlig, så jeg for meg en varm dusj, peis, øl og en god middag på Polarsirkelen høyfjellshotell.  Sjokket var stort, da det sto stengt på døra! Jeg hadde kun sjekket i brosjyrer, som opplyste om at stedet var åpent hele året! Dette skal ikke skje igjen, nå skal jeg ringe på forhånd! Mens jeg sto og glana på himmelen, og lurte på hva jeg skulle gjøre, dukket to spanske syklister opp! Hola amigos, og jeg var klar til å ta i bruk mine noe slitne spanske fraser!

Hola amigos!

50 meter fra hotellet sto en giga lavvo, med plass til minst 50 mann. Vi bestemte oss hurtig at der ville vi bo for natta! Det gjorde heller ikke noe at det var flust med ved i lavvoen, så vi fyrte et kjempebål! Det synes jeg hotellet kan spandere på slitne syklister, når man møter en stengt dør! Vi var inne på tanken om å klatre inn et vindu og kjøpe noen øl, men slo det fra oss! Veden fikk holde!

Ved Polarsirkelen!

Spanjolene dro nordover og jeg satte kursen mot Polarsirkelen. Det ble en frisk start på dagen kl. 07.30 med 300 klatremeter og motvind opp til Polarsenteret. Etter mat, bilder og video ved Polarsirkelen, så bar det utfor. Høyeste punkt på Saltfjellet er 692 m.o.h., og det er en deilig følelse å sykle nedover i 8 mil til Mo i Rana. Som syklist begynner man noen ganger å lure på om man har syklet opp alle disse bakkene! Ja, så jaggu har man det!

Nå har jeg passert de første 100 mila, og er over halvveis til Oslo. Det er under 2000 mil til Cape Town, men jeg må si at jeg ikke føler noen stor glede ved det!

Kun 1407 km. igjen til Oslo!

Det har vært en flott hviledag i Narvik, en fin by med bratte bakker opp mot Narvikfjellet.  Jeg har opplevd at det er hektisk og et hardt arbeid å være turist på heltid! Det er mye å se på og alt man ikke har tid til når man sykler som en tulling må gjøres! Jeg har fått tatt skjegget og klipt håret, og regner med at min vekt gikk ned over 100 gram! Innkjøp av nødvendige utstyr er viktig. Jeg har syklet utfor kanten av Cappelens kart for Nord-Troms og Finnmark (del 5), så nå måtte kart over Nordland og Sør-Troms kjøpes (del 4).

Jeg har vært innom sykkelbutikk, og kjøpt en kjedelås. Enhver syklist kan bare ane konturene av en krise, når du står på Saltfjellet med et røket kjede og uten kjedelås! Fikk også gode råd i sykkelbutikken, om min nye rådyre sykkelcomputer (Polar CS400), som ikke fungerer helt som den skal.  Det er så mange funksjoner på computeren, at man trenger noen uker for å sette seg inn i alle detaljene, og det eneste den ikke forteller deg er kroppstemperaturen din til enhver tid! Skal ringe til Polar i morra og kjefte på dem!

Narvikfjellet

Enhver turist med respekt for seg selv MÅ besøke Narvikfjellet, hvor det er en flott utsikt over byen. Man kan gå opp dit eller kjøre taubane, eller for tullinger er det mulig å sykle opp dit på en stupbratt grusvei! Ettersom dette var min hviledag valgte jeg taubanen, som ikke er skapt for folk med høydeskrekk! Jeg antar at man henger og dingler i vogna 30-40 meter over bakken, men for en utsikt! På toppen ligger en restaurant og bare et steinkast unna er startområdet til Narviks alpinbakke. Her må du beherske disiplinen utfor, da det er en styggbratt løype!

Tøffe gutter!

Er du smart velger du bare å sykle nedover! Downhill kalles det, og er for de med interesse for fart og spenning! Jeg traff fire tøffe gutter ved heishuset , som tok med seg syklene sine opp til Narvikfjellet med taubanen, for så å kaste seg utfor løypa med iver og lyst. Man har selvfølgelig spesialsykkel med demper både foran og bak, og vil man bevare vettet bruker man helhjelm! Det ser gøy ut!

Planen i morra er å legge av gårde tidlig (gjesp), og tråkke 100-120 km på E6 mot Fauske.

Etter å ha prøvd campinglivets gleder i Nordkjosbotn gikk ferden videre til Setermoen, ca. 90 km. Solen skinte og jeg fikk det beste været på denne turen, da det var nok en dag uten regn.  Ved utgang fra Nordkjosbotn kom jeg over et sykkelritt som var i ferd med å starte! Rittet skulle gå til Tromsø, men de aller ivrigste startet på Finnsnes. Under dagens gang møtte jeg mange rittdeltakere, og jeg fikk lurt til meg Maxime drikke og bananer på matstasjonene. Takk! Men er det ikke typisk! Når noen prøver å holde seg i form, bare klager andre! http://www.folkebladet.no/sport/article105904.ece

Fikse nytt bagasjebrett

I Målselv ble et kjøpesenter besøkt, på jakt etter et nytt bagasjebrett.  Nytt brett ble kjøpt inn og jeg tok inn på Setermoen camping, og mekking på sykkel kunne starte. Under mekkingen dukket en nederlandsk motorsyklist opp, og kunne hjelpe til med bedre verktøy og fete strips! Jeg har begynt å skjønne at alle bagasjebrett trenger en lokal tilpasning, og strips og slangklemmer kommer godt med! Han fikk en øl i belønning for sin hjelpende hånd

Livet i militæret!

Jeg regner med at mange en mann har hatt deler av sin militære karriere i nærheten av Bardufoss, Bardu eller Setermoen. Jeg syklet forbi mang en militærleir og jeg så en skokk rekrutter, som var ute og løp med nummer på magen! Det var et trist syn! Er dette ryggraden i Norges forsvar, står det dårlig til, og vi bør fortest mulig bli nøytrale! Det så ut som om halvparten hadde hold, og den siste tredelen var rimelige utrente, og hadde gått over til rask gange!

Sliten til Narvik

Værutsiktene var dårlige, og det var meldt regn inn mot Narvik. De første 3 mila gikk greit, men det var mye stigning. Mot Gratangsbotn kom regnet, og i utforkjøringen ned til Bjerkevik, var det som å sykle i en vaskehall for bil! Regnet pisket en i ansiktet i 50 km/t! De siste 35 km. til Narvik ble en prøvelse, da jeg var kald, våt og mektig sliten! For første gang på turen gikk jeg av sykkelen og gikk opp noen bratte bakker, da låra ikke ville mer! Det var en sann nytelse å få en fin mottakelse på Narvik Vandrehjem, og en lang varm dusj! Jeg, dvs. låra, begynner å merke kjøret, og det skal bli godt med en hviledag i Narvik.

Å gå fra å være et gjennomført B-menneske til å prøve å være et A-menneske er ikke lett! Det er tyranni mot kroppen å stå opp før kl. 8 og jeg fungerer ikke noe særlig før etter 12! Men nå må det sykles noen meter hver dag, så jeg har lagt meg i hardtrening! Men det svikter nesten daglig!

Mitt mål er å starte på hver dagsetappe kl. 9, og da må jeg stå opp kl.7. Man skal våkne opp (10 min.), stelle seg (15 min.), spise frokost (30 min.), kle på seg mange lag sykkeltøy (25 min.), drikke mer kaffe (5 min.), pakke alt man har i sykkelsekker (15 min.), pakke all bagasje på sykkelen (15 min.) og gjøre opp for rom, hytte eller teltplass (5 min.)

Og i dag sviktet det igjen og jeg kom ikke av gårde før kl. 11! Kanskje jeg pussa tenna litt for lenge? Men været var det beste jeg har hatt på turen, med sol og varme, selv om en ganske sterk motvind prøvde å kaste meg i grøfta, og jeg gjorde 5 km/t på flat mark!

Det var mye å glede seg over – helt til bagasjebrettet knakk etter 15 km.! Jo da, aluminium er lett det, men særlig sterkt er det ikke! 50 mil og begge hovedrøra røyk rett av! Men som alle som har syklet litt i distrikts – Norge vet, er det best med et havari i arbeidstiden fra kl. 8-16, 14 på fredager! Det er også best å legge et havari til bebygd strøk, hvor det er hjelp å få – og man bør unngå for eksempel havari på Sennalandet eller Hardangervidda!

I hele Norge er det små og mellomstore bedrifter som kan tre støttende til når en syklist havarerer, så også med Ecotech i Furuflaten. Ecotech holder daglig på med det populære og driftssikre forbrenningstoalettet Cindarella Classic, som brukes i over 20 000 hytter, boliger og brakker i Norden. Jeg tror faktisk at hytta til min mor og far på Geilo er utstyrt med en slik luksusdass!

Men Ecoteck innehar en bred kompetanse, som bl.a. innebærer å reparere et knekt bagasjebrett til en ulykkelig syklist! To stålrør og 6 slangeklemmer – så var bagasjebrettet sterkere enn noen gang! Tusen takk til gutta i Ecotech i Furuflaten!

Campingliv!

Ettersom vær og vind har pressa med innendørs til ei seng siden starten på turen, har budsjettet blitt sterkt belastet. I dag var det mulig å få en viss balanse i regnskapet, og jeg satte opp mitt helt nye telt for første gang. (Burde kanskje ha pakka det ut tidligere?) Med over 20 grader og at det er meldt sol i morra, så tok jeg sjansen på campingliv i Nordkjosbotn! Teltet var flott, og det tok 5 min. å sette det opp!  Teltet er et superlett 2-mannstelt og heter MSR Hubba Hubba, og man kan bo i kun innertelt!  Tror jeg er skap for campingliv!

I morra gjelder det å komme lengst mulig mot Narvik, som ligger 18 mil unna!