Joda, jeg kom meg tidlig opp, faktisk kl. 07! Men hva hjelper det når man suser rundt og gjør alt annet enn å spise frokost, pakke sakene og komme seg av gårde? Med tunge bein etter gårsdagens strabaser, forsto jeg tidlig at dette ville bli en lang dag. Hadde bestemt meg for å holde hjula i gang, i et rolig jevnt tempo, for før eller siden kommer man frem!

Godt å være på landsbygda!

Nå har jeg syklet 120 mil fra Hirtshals, stort sett gjennom jordbrukslandskap, med noen visitter innom tettsteder og noen større byer. Virker ikke som om det er så stor forskjell på å være bonde i Norge, Danmark eller Tyskland. Det er kuer, okser, sauer, griser, fjøs, traktorer, åkre og vond lukt alle steder! Lurer selv på om jeg begynner å bli lei av landsbygda? Men når jeg tenker på alternativet, er jeg ikke det! Å ta seg inn og ut av de større byer på sykkel er slitsomt og tar svært lang tid. Og så er det så fryktelig mange biler der! Derfor er nok landsbygda et godt og trygt sted å være for en syklist!

Kirker over at i Tyskland!

Jeg har lagt merke til at når man sykler gjennom et sted, eller en husklynge, med endelsen -dorf, -ort, -heim eller -stadt og stedet har mer enn 100 innbyggere, så har de en kirke! Som den gode ateisten jeg er, tenker jeg alltid på hva det koster å holde disse ved like og drifta i gang! Men vakre er de!

Stilig!

Flott!

Det er gøy å se på ulike byggeskikker når man sitter og tråkker mil etter mil. Den tyske skikken, med synlige tømmerstokker og mur i mellom synes jeg er fin. Jeg har også lagt merke til at klimaet må ha blitt varmere, da det fremdeles er liv i blomstene her syd i Tyskland, som det ikke var  lengre nord i landet.  

Noe bedre klima enn i Norge!

De som liker hagestell og blomster bør flytte lengre syd!

Kom frem til Erlangen etter 116 km. og 10 timer langs landeveien. Erlangen er et forsted til Nürnberg, som er den nest største byen i Bayern etter München.  Men jeg måtte bare erkjenne et jeg hadde startet for sent, da mørket hadde seget på og jeg måtte finne frem min hodelykt for å lese kart og for å bli sett! Lover meg selv at på fredag skal jeg starte syklinga klokka 9!

For i morra skal jeg være turist i Nürnberg og få med meg historien om Nürnberg-prosessen på nært hold!

Hva? En bakke her?

I dag fant jeg ut at jeg lider av en alvorlig mangel! Jeg lider av en kronisk lidelse, som innebærer å ikke se bakker eller nærmere forklart; høydemeter på kart! Det er tidligere omtalt på denne siden, men lidelsen vedvarer! I ettertid sjekker jeg kartet og sannelig står det ikke, vel og merke med liten skrift, for eksempel 869, midt på veien jeg har valgt å sykle! Årsaken til at man ikke får med seg slike detaljer kan bl.a. være at kartet ble lest i en dunkel belysning i en ølkjeller over en øl og en Jeger! Nå skal jeg begynne å lese kart med hodelykt på!

Forstår ikke hva det betyr! Men skummelt virket det!

I dag fikk jeg også en bekreftelse på noe jeg har visst lenge! Første halvdel av hver dagsetappe går alltid tregt, mens på den siste delen får jeg stort sett opp farta! Vel og merke er jeg litt treg om morran, men etter 6 – 7 mil sykling, klatring av minst 1000 høydemeter, kald, svett og helt jævlig, da våkner jeg opp! Og på de siste 3 – 5 mila fosser jeg frem! Ikke skjønner jeg dette, men det gjentar seg daglig!

Beltet trenger flere hull!

Hos min onkel Petter på Viggja i Sør – Trøndelag fikk jeg klippet 3 nye hull i mitt belte, da buksa holdt på å falle av! Nå er alle hullene brukt opp, og jeg skulle nok ha klippet flere! Jeg har problemer med å få i meg nok kalorier på denne turen, da det nesten er umulig å få i seg det man forbrenner! På en dag forbrenner jeg nok mellom 4 – 6 tusen kalorier, og man skal spise og drikke en god del for å kompensere dette! Fortsetter dette veier jeg 60 kg. i Kairo og 40 i Cape Town!

I dag hadde jeg bestilt plass på et vandrehjem i Coburg, men rakk ikke frem i tide da alle disse bakkene kom brått på! Når man plutselig trenger et overnattingssted, da er alle skilt med Zimmer, Gasthaus eller Pension fraværende! Men ganske sliten fant jeg et hotell i utkanten av Coburg, og fikk tatt meg en god og varm dusj og et drømmemåltid!

I morra må jeg tidlig opp! Må rekke å sykle til Nürnberg før det blir mørkt! Der venter en hviledag og litt mer krigshistorikk!

Det var godt med en hviledag i Braunschweig etter 77 mil på 7 dager. Men hva gjør man så på en hviledag? Det er ikke alltid man har krefter eller lyst til å rase rundt som turist, især når det ikke er så mye å se på! Det kan være deilig å bli værende i senga og oppdatere bloggen, lese og skrive e-post, surfe på Facebook og lese nyheter fra Norge. Jeg har også begynt å forstå at jeg må bestille plass på vandrehjem, da de kan være fulle, spesielt i de store byene. Derfor har jeg nå fått lagd en helt detaljert plan for hvor ferden skal gå de neste 2 ukene. Jeg skal nå Middelhavet i Rijeka lørdag 10. oktober!

Tester den første pølsa i Tyskland!

På søndag var det valgdag i Tyskland i et meget fint og varmt vær. Har ikke hatt bedre vær siden Levanger! Det var også en stor søndagsutflukt i en nasjonalpark jeg syklet igjennom. Det virker som om mange tyskere liker å trekke til skogs, og Tyskland er vel et bedre land enn Norge når det gjelder flere forhold ved miljøutfordringene.

Ville ikke bytte med min sykkel!

Ved en lunsjstopp i byen Bad Harzburg var det svært mye folk, musikk i gatene og trivelig. Noen motorsyklister hadde stilt opp med sine sykler, så jeg måtte spørre en om han ville bytte med min! Det ville han ikke, men jeg fikk da lov til å sitte på den!

Ikke slått rekorden på 1029 m.o.h. fra Dovre enda!

Jeg var klar over at jeg ville møte en liten kneik, da det var vanskelig å unngå et større høydedrag, som utgjør nasjonalparken Harz. Etter 770 flate km. fra Hirtshals til Braunschweig var det fint å få opp pulsen igjen, da den ikke har vært over 150 etter Norge! Braunschweig ligger vel knapt 100 m.o.h., men i byen Bad Harzburg hadde jeg kommet 300 m.o.h.  Men her begynte moroa! På 10 km. var det 500 høydemeter å bestige, og det på en 4-felts motorvei klass B uten skulder! Det var faktisk lov å sykle der, men egnet seg svært dårlig for sykkeltur med barn! Turen til topps tok en drøy time og pulsen kom opp i 169!

Men det fine med motbakker er at det kommer bakker nedover etterpå! Fikk fart på sykkelen, og rulla nedover i 57 km/t uten å tråkke! Jeg går ikke inn for å slå min pers på 85 km/t på denne turen!

Kom til et lite tettsted med navnet Bad Sachsa etter 106 km. Hørte på tysk radio, og det virket som om CDU med Angela Merkel får fortsette å styre Tyskland.

Tidlig morgen på den tyske landsbygda!

Mandag var det opp i otta og jeg kom i gang med dagens økt kl. 09! Ny rekord! Men det er ikke noe stort poeng å komme i gang noe tidligere, da sola knapt har stått opp og det er noe kjørlig på morrakvisten.  Ferden gikk i landlige omgivelser på den tyske landsbygda, og jeg holdt en brukbar fart. Det hadde vært et væromslag og sola var skjeden fremme.

Eple- og pæretrær langs veien!

Langs veien var det eple- og pæretrær, så det var bare å forsyne seg! Jeg ankom Erfurt kl. 16, og brukte en halv time med å finne vandrehjemmet.  Litt trasig å ikke ha et bykart, men det er jo håpløst å måtte kjøpe et nytt kart for hver by man kommer til! Da er det bedre å trå til med skoletysken min fra de harde -70-åra, og da er det bare å glemme an, auf, hinter, über eller hva det var!

Ettersom jeg var så tidlig fremme, fikk jeg et bykart på vandrehjemmet og hoppet på trikken inn til sentrum av Erfurt. Det var godt å få gått litt og brukt beina på en annen måte!

Ahh, en øl og en Jeger forlenger livet!

Men det beste var å finne en kneipe og ta seg en øl og en Jeger! Spritinntaket har det vært dårlig med på denne turen, men jeg husker jeg fikk en god wiskey av Trygve i Levanger!

Tirsdag går turen videre til byen Coburg.

På torsdag og fredag fikk jeg noe annet å tenke på enn hvor langt jeg skulle sykle og hvor jeg skulle overnatte. På sykkelen har jeg tenkt på livet, kjærligheten og tanker rundt denne noe lange sykkelturen, men ikke på døden. Men døden har jeg nå fått sett på de historiske stedene Neuengamme og Bergen – Belsen.

Ikke alle vet at jeg har jobbet med ungdom i Oslo kommune. I en periode på 2 år jobbet jeg kun med å hjelpe ungdom som var knyttet til det nynazistiske miljøet i Oslo, ut av miljøene. I et mer generelt forebyggende tiltak var jeg med på å planlegge og gjennomføre turer med de ”Hvite bussen” til Polen og Tyskland. Derfor har jeg vært med på 8 turer med elever i 10. klasse til konsentrasjonsleirene Auschwitz, Birkenau, Sachsenhausen og Ravensbrück, og fått mye kunnskap om hvordan et autoritært regime utviklet et ekstremt system med forakt for all svakhet. Og hvor konsekvensene ble umenneskelighet med en brutal bestialitet og tidlig død for mange.

Nordmenn bodde i dette bygget. Steinen symboliserer nedbrente brakker.

Neuengamme

Jeg hadde selvsagt hørt om leieren Neuengamme, men hadde ikke satt meg inn i hvor den ekstakt lå. Derfor ble jeg noe overrasket, da jeg syklet rett forbi den. Det var denne leieren svært mange nordmenn (2800) ble sendt til i mars 1945, etter at de var blitt hentet ut av andre konsentrasjonsleire i Tyskland. De aller fleste nordmenn hadde vært fanger i Sachsenhausen, like utenfor Berlin.

Elever, foreldre og lærere fra Vestfossen på studietur.

I Neuengamme møtte jeg skoleelever fra Vestfossen på tematur til Tyskland. Det er ikke tilferdig at kommunen Øvre Eiker har en lang tradisjon (siden -95) med å sende elever på slike turer. På 90-tallet var Hokksund et treffsted for norske nynazister, hvor Tore Tvedt i organisasjonen Vigrid holdt til.

Alle konsentrasjonsleirene til Tyskland.

I 2001 hadde vi med oss tidsvitnet, Eskil Jensen, tidligere bl.a. veidirektør i Norge, på tur med de Hvite bussene. Han ble sendt fra Grini til Sachsenhausen, 18 år gammel. Foran et tilsvarende bilde, som viser plasseringen av alle leirene påpekte han tørt at det var farlig å hoppe ut i fallskjerm over Tyskland, da man kunne risikere å havne rett i en konsentrasjonsleir!

Engelskmenn frigjorde Bergen-Belsen i april - 45, og er der fremdeles!

Det finnes viktigere ting enn sykling!

Bergen – Belsen

Nå hadde ikke jeg i mine tanker på min sykkeltur å reise innom ulike konsentrasjonsleire, da jeg tidligere har fått min dose av nød og død. Så i dag tidlig tråkket jeg videre på min ferd og så at jeg passerte et lite sted som het Bergen.  Tenkte ikke noe spesielt over det, før jeg kom til nok et lite sted med navnet Belsen! Jeg var kommet til Bergen – Belsen! Med min interesse for historie, så måtte jeg bare stopp opp å besøke museet eller KZ-Gedenkstätte, som tyskerne kaller disse stedene.

Alle i Norge har fått med seg en del av krigshistorien på skolen. Bergen-Belsen var faktisk ikke så mye verre (men det går knapt an å bli verre) enn de andre konsentrasjonsleirene, men forfordeligheten som forgikk der ble veldig godt dokumentert av engelskmennene, som kom til leieren i slutten av april -45. De hadde med seg kameraer og profesjonelle fotografer, som skulle dokumentere krigsforbrytelsene.

Det er disse bildene og filmene mange av oss har sett, og som ble spilt av foran nazistene under rettssaken i Nürnberg. Det er her man måtte ta i bruk bulldosere, for å skyve alle likene ned i massegraver.

Anne Frank døde i Bergen-Belsen.

Det var i denne leieren Anne Frank endte sine dager. Hun ble fraktet, sammen med sin søster, på tog fra Auschwitz til Bergen-Belsen, og hun døde av utmattelse og sykdom kun uker før frigjørelsen. Hele 14 000 fanger i denne leieren døde etter frigjørelsen, da de var svært syke og svake, og besto av kun skinn og bein.

Jeg er faktisk fornøyd med å ha fått med meg Nauengamme og Bergen-Belsen, men nå har jeg sett nok lik på bilder og film på en stund. Men et sted jeg lenge har hatt interesse og lyst til å besøke på grunn av en historisk rettssak er Nürnberg, og der vil jeg legge inn neste hviledag.

Ellers har jeg kommet til Braunschweig etter en 10 timers økt langs landeveien. Her har jeg tatt inn på et B&B Hotel, og vil legge inn en hviledag i morra, etter 77 mil på 7 dager.

I går prøvde jeg å ringe to vandrehjem langs ruta, men begge var fulle! Etter 12 mil kom jeg til en by i utkanten av Hamburg med tre hoteller, og alle var fulle! Hva skjer! Vel og merke er Tyskland et mindre land enn Norge, hvis vi tar med Svalbard, men det har jo 82 millioner innbyggere! Kanskje derfor?

Storbond - for økologisk drift og mot genteknologi!

Gode råd var ikke til stede, så jeg svingte av mot et gårdsbruk og spurte om jeg fikk slå opp teltet mitt i hagen! Jada, det var ingen problemer. Gården var en økologisk storgård med 40 ansatte, og på kvelden var det bålbrenning og øl! Sjefen på gården var svært interessert i økologisk drift, og en sterk motstander av ny genteknologi i landbruket! For noen år siden hadde han i en protestaksjon mot genteknologi gått fra Danmark til Sveits, ca. 130 mil på 5 uker, og han overnattet på gårder gjennom Tyskland. Han fikk mye medieoppmerksomhet. I dag tidlig ble jeg invitert til en tysk frokost, som jeg må si er vesentlig bedre enn english breakfast!

Ferge hengende under en bru!

Krysset i dag en elv hvor ”ferga” henger under en meget stor jernbanebru! Plass til 4 biler! Det var stilig!

Fra dorf til dorf på den tyske landsbygda!

Ellers har jeg forstått at jeg må veksle mellom røde, gule og hvite veier på kartet!  Å kun ligge langs hovedveier uten å se folk er svært kjedelig og lite spennende. Så får turen ta den tid den tar! I dag har jeg krysset landsbyga syd for Hamburg fra dorf til dorf! Jeg måtte i dag kjøpe nye kart da jeg har trodd at målestokk 300 000 var ok, hvor altså 1 cm. er 3 km. Så feil kan man ta! Det var mye enklere å følge med på kartet når jeg fikk tak i et kart med målestokk 100 000, hvor 1 cm. er 1 km.

Besøk i den tyske konsentrasjonsleieren Nauengamme.

Tyskland har ikke like god dekning for internett som Norge, derfor ligger jeg noen dager etter. Man kan få internett tilgang på den minste campingplass i Norge, men ikke på hotell i Tyskland!

For 2 dager siden foretok jeg den første grensepassering på land! Det var ingen stor dramatikk og man merker det knapt, da det er ingen kontrollpost eller tollstasjon. Det var noe annerledes i Turkmenistan i fjor, da det tok 6 timer å komme inn i landet! Ikke rart de har ca. 200 turister i året!

Forlater Norden for denne gang!

Det har til nå vært enkelt å sykle i Norge og Danmark. Jeg tenker da på at man er ganske kjent i strøket, veiene og retningene er godt merket, man kan snakke norsk og det er ikke så mange veier å velge mellom. Nå har det blitt annerledes. I Tyskland kryr det av veier, og det tar noe tid å orientere seg ut av en by. På tirsdag var jeg innom Schleswig og brukte minst en time på å finne riktig vei ut av byen!

Men har man først funnet riktig vei, er de godt merket og det går fine sykkelstier parallelt med dem. Skal jeg sykle 10 – 12 mil om dagen må jeg følge riksveier, eller Hauptverkehrsstrasse oder Überregionale Verbindungsstrasse, som de heter her! De er ganske like riksveiene i Danmark, og går utenom alle tettsteder. Man møter derfor lite folk, og det kan friste og kjøre gjennom byene. Men det spørs om det er best å sykle rundt Hamburg, eller så bruker jeg vel en dag på å komme riktig ut av byen!

Jeg hadde klokketro på at jeg ville få medvind på østkysten av Jylland, men der tok jeg feil igjen. De fire siste dagene har jeg hatt sidevind fra øst eller vest eller vind midt i tryne! Jeg har et vagt minne om at jeg hadde medvind i 2 timer fra Harestua til Gjelleråsen! Etter 32 dager og 300 mil på sykkelsetet synes jeg det er litt lite! I starten er feil vindretning sjenerende, så irriterende og til slutt frustrerende! Men jeg lar tankene til Norges største nålevende filosof, Drillo, bli mine egne. Ting man ikke kan gjøre noe med, bør man ikke bruke mye krefter på!

Hvordan få inn mange kalorier på et måltid?

Som dreven syklist på E6, har jeg fra Hirtshals og sydover valgt å ligge på riksveier eller sykkelstier knyttet til disse, som går stort sett rett frem, noenlunde parallelt med motorveiene (nr. 190, 507, 180, 170). I lengden er det noe kjedelig da de går utenom de fleste tettstedene og rundt alle byene. I dag bestemte jeg meg for å ta av og sykle gjennom byene Vejle, Kolding og Haderslev. Selvfølgelig noe mer spennende og man ser folk! Og det er mye enklere å sykle 12 mil om dagen i Danmark enn i Norge, hvis noen lurte på det!

På landsbygda i Danmark!

Mellom Vejle og Kolding, ca. 20 km., tok jeg av fra riksveien, og prøvde å tråkle meg frem mellom småveier på landsbygda. Det er flotte sykkelforhold på godt asfalterte småveier, som går fra fjøs til fjøs! Et problem er at det kryr av småveier og det er et veikryss for hver andre km. Er man litt sliten i hue, er det et reelt problem at jeg sykler mot syd, mens alle kart må leses ”den andre veien”, slik at man hele tiden må tenke speilvendt!  Høyre er venstre og venstre er høyre!

Juletrær snart til salgs - i Norge!

Merket fort at sykling på småveier på landsbygda og gjennomfarten inn til byene tok mye lengre tid enn å ligge på riksveiene, så dette må det bli en slutt på! Ellers rekker jeg ikke frem til Kairo innen romjula!

Dette kan friste etter kun 7-8 mil!

I Norge hadde jeg lagd meg en plan for alle dagsetappene, som selvfølgelig må brytes hvis man er for kald og våt, eller det dukker opp et fjell man hadde glemt! Jeg har prøvd å lage noe tilsvarende fortløpende for de neste 3 – 4 dagene, og har holdt ruta gjennom Danmark. Det er fort gjort å bli mektig lei av sykling og falle for fristelsen etter kun 7-8 mil, når man ser slike skilt!

Telt eller vandrehjem? Enkelt valg - vandrehjem i natt også!

Jeg har foreløpig basert mine overnattinger på danske vandrehjem, og er svært fornøyd med det. Det er mulig å benytte seg av telt, men det er ikke så fristende enda. Når man kommer frem i 18-19 tiden på kvelden, er man sliten og ofte gjennomsvett, og det er 5-6 grader om natta. Man har alltid en del plagg som MÅ tørkes, og det er fint å få en forbindelse til nettet, så jeg får lirt av meg noen ord! Det er også svært deilig å spise en god frokost før man fyker videre.

En annen ting er at jeg har med meg teknisk utstyr til en verdi av ca. 40.000 kroner, og man kan bli litt stressa av å måtte passe på dette hele tiden. Nåvel, Danmark er vel et ganske trygt land og med mine fordommer lurer på hvordan det er i Albania?

Øl og snus - det er livet!