Det blir mange overnattinger i bushen!

Etter 2 uker på sykkeltur i Afrika begynner man å venne seg til de daglige rutinene, og jeg merker at kroppen blir i bedre og bedre form. Det er kanskje ikke så rart da jeg sitter og tråkker på en sykkel i mer enn 6 timer pr. dag, og har brent av nærmere 50000 kalorier på sykkelsetet siden starten!

Kroppen hadde også noen startproblemer, etter en 2 mnd. pause fra sykkelsetet i jula. Litt smårusk i knær, noe vondt i baken og noe stiv nakke hadde jeg den første uka, men nå går alt meget bedre. Ikke lenger vondt å sitte på setet og knær og nakke er ok. Men jeg husker godt hva en dansk (!) turleder under vandring i Jotunheimen sa til oss da enkelte klagde: ”Har du ikke vondt noe sted, er du død!”

Mange er interesserte naar vaare lastebiler passerer!

De to dagene fra Luxor til Answan på 117 og 113 km. gikk greit. Veien fulgte Nilen og det var svært flatt terreng. Vel framme i Aswan slo vi opp våre telt på en fotballbane, før vi gikk inn til sentrum og tittet på folkelivet.

Utrolig, her solgte de ikke beer!

Å oppdrive en øl i Aswan var ikke lett, da det visst var forbudt å selge øl i byen! Men da vi så dette skiltet var vi sikre på å få en kald øl etter dagens sykkeløkt. Men den gang ei! Da vi kom nærmere restauranten dukket det opp en A bak stolpen, så serveringsstedet het Abeer restaurant, og hadde dessverre ikke noen øl å servere! Men etter en stund forsto vi at kiosker hadde øl på bakrommet, godt skult for myndighetene, så vi fikk da tak i noen øl etter en stund!

Mye krydder paa salg i Egypt!

Dagen etter pakket vi våre telt og syklet 17 km. i samlet tropp over demningen av Nilen til havna ved Lake Nasser eller Aswandammen, som noen kaller den.

Krysser demningen over Nilen!

Det var den egyptiske presidenten Nasser som besluttet å demme opp Nilen, slik at Nilen ikke lenger kunne gå over sine bredder og skape problemer langs elva. Resultatet ble en meget stor sjø, som det tok 18 timer å krysse med båt.

Stilig herre i Aswan!

Ferdig med Egypt! Her ved havna ved Lake Nasser!

Med 2 lastebiler, 70 personer og 70 sykler tar enhver grensepassering og organisering av en båttur noe tid. Vi ankom havna kl. 11.00, og måtte først passere gjennom tollen og så få om bord våre bager og sykler, som tok et par timer. Etterpå var det bare å vente til at alle de andre reisende hadde fått med sin bagasje! Båten var klar til avgang kl. 18.30! Jeg har lært på tidligere turer at det er smart å ha med seg iPod og en god bok, da ting tar tid, og man bør bare slå seg til ro og avvente hva som vil skje.

Hilde og jeg om bord paa baaten som gaar til Sudan!

Alle sykler plassert trygt paa dekk!

Under overfarten kunne man velge om man ville ligge på dekket eller i en lugar! Vi gamlinger over 40 valgte lugar og ungdommen ville sove på dekk! Jeg hørte dagen etter at det hadde vært så trangt på dekket mellom syklene og all bagasjen som var stablet der, at det var vanskelig å snu seg rundt i soveposen!

Vaare foerste traakk i Sudan!

Vel framme i Sudan, Afrikas største land på rundt 2,5 millioner km², måtte vi igjen gjennom toll- og passkontroll, før vi kunne rulle 8 km. til vår campingplass utenfor byen Wadi Halfa. På kvelden dro vi inn til byen og spiste middag. Nå begynner stedene vi ankommer å bli mer eksotiske og fremmede, så jeg synes det bli mer og mer spennende.

Slik er det i Sudan!

Det ble en frisk start i Sudan med to dagsetapper på 150 km., før vi ankom byen Dongola etter nok en økt på 112 km. Vi har fulgt Nilen hele veien og campet de første nettene ved Nilens bredder. Derfor fikk vi muligheten til å ta en dukkert i Nilen og fikk vasket oss! Det er himmelsk etter 6 timer på sykkelsetet, da temperaturen de siste dagene har passert 43 C°, vel og merke i sola, og varmere vil det bli! Noen snakket om fare for krokodiller i Nilen, men jeg så ingen og hoppet uti!

Lunsjstopp i bushen!

I dag, lørdag, har vi hatt en hviledag i byen Dongola i Sudan. Hviledager kan være hektiske de! Først en grundig vask av sykkel, før man må smøre kjede og mekaniske deler. Så må man vaske og få tørket sine klær, og få handlet inn det man måtte trenge av småting. Så må man få ladet opp PC, mobil og kameraer, da det er dårlig med strøm i bushcampen i ørkenen! I morra går ferden videre mot hovedstaden Khartoum 540 km. lengre syd. I Sudan er alkohol forbudt, og her har de neppe noe øl på bakrommet! Så uten øl og snus vil jeg anta at toppformen nås innen klatringa starter i Etiopia om to uker!

Partytime i Sudan! Alkohol er forbudt!

Frokost utendørs i Safaga kl. 06.30!

Ser man litt nærmere på sykkeldistansene, hvordan vi bor, hverdagslivet i leieren og hvordan ting blir organisert, ser man fort at vi ikke lever noe slaraffenliv eller er på en ordinær ferietur! Til nå har vi stått opp kl. 05.45 for å hoppe i klærne og pakke ned teltene våre. Lastebilene åpnes kl. 06, hvor vi kan stue inn våre bager i den boksen man er blitt tildelt. Frokosten starter kl. 06.15, og startskuddet for de som sykler på tid går kl. 07.00. Jeg er skjeleglad for ikke å sykle på tid gjennom Afrika, da jeg har meldt meg på sykkelekspedisjonen gjennom Afrika.      

Derfor slipper jeg å stresse om morran og legger i vei på dagens etappe rundt kl. 07.15 hver dag.

Lunsjstopp i veikanten! Peanøttsmør og syltetøy er nam-nam!

Mange barn møter opp til vår lunsj og sier Hallo!

Litt statistikk

Til nå har vi syklet i 6 dager i Egypt og har kommet til Luxor og har tilbakelagt 773 km. Jeg har sittet på sykkelen i 38 timer og 54 minutter, som gir en gjennomsnittsfart på 19,8 km/t. Og dette er ikke så verst, da jeg har som mål å holde 20 km. i timen gjennom Afrika. Og dette innebærer at jeg må sitte på sykkelsetet i 590 timer for å nå målet Cape Town. Joda, det kan hende at jeg har litt vondt i baken noen ganger!

Noe ensformig langs veiene i Egypt, ørken over alt!

EFI – status

På min ferd mot Beijing i 2008, så jeg at sykkelryttere kunne oppnå en EFI – status. Jeg visste ikke hva det var og prøvde å tenke på engelsk for å finne ut hvilken status det kunne være. Men jeg fant det ikke ut, og måtte gå på nettet for å finne svaret. EFI – statusen oppnås av de som har syklet hele distansen fra Kairo til Cape Town, uten annet fremkomstmiddel enn sykkel! Eller på godt engelsk, for de som har syklet: Every Fucking Inch gjennom hele Afrika!! Jeg oppnådde EFI – statusen fra Istanbul til Beijing, og har fremdeles statusen etter 6 dager i Afrika! Men jeg holdt på å miste den allerede på dag 2, da vi måtte sykle 170 km., hvorav de siste 100 var i sterk motvind! Kom til mål i mørket, og var svært sliten!

Fint med flat ørken i Egypt den første uka!

Jeg kan forestille meg at det er gode muligheter til å bli så syk eller skadet på denne turen, slik at man ikke er i stand til å sykle. Da er det good bye til EFI – statusen! Eller man kan få et alvorlig problem med sykkelen, slik at man blir plukket opp med bil, og statusen ryker. Men det hjelper selvfølgelig å være godt trent, sta og for pokker holde seg frisk nok! Allerede har 20 – 25 personer mistet EFI – statusen, hovedsakelig fordi de ikke har klart å fullføre dagsetappene, og har blitt plukket opp med bil! Noe som trigger meg er at jeg vet om kun en kar fra England, som har EFI – status på både Silk Route Tour til Beijing og på Tour d’Afrique til Cape Town! Så vi får se hvor langt jeg kommer før min EFI – status ryker!

Ved Karnak-tempelet i Luxor! Vi har hatt vår første hviledag i Luxor og har vært litt kulturelle og besøkt Karnak – tempelet, som lå kun en liten spasertur fra vårt hotell. Flott med litt hvile og tid for noe annet enn sykling!

De var jaggu flinke med stein i Egypt!

Mye flott å se i Luxor!

Godt med en hviledag i Luxor, synes Hilde og meg!

Tour d’Afrique 2010 har blitt en realitet!

Skal man til Cape Town på sykkel gjelder det å stå tidlig opp om morran! 16. januar sto vi opp kl. 04.45 og spiste frokost, før vi møtte opp ved våre to lastebiler kl.06! Det er mye styr når over seksti syklister skal få orden på alt før start! Hansker, hjelm, pumpe, riktig lufttrykk i hjula, solbriller, stille inn sykkelcomputer, dopapir, ekstra slanger, lappesaker, solkrem og vann på flaskene.

Men til slutt var alle klare til å dra og starten gikk kl.07.05, fem minutter etter skjema! Vi syklet i en stor gruppe, som blir kalt konvoi ut til pyramidene. Det lå biler foran og bak gruppa vår, og det krydde av politifolk, som stoppet trafikken da vi kom.

En gjeng gale syklister fra hele verden er samlet ved pyramidene!

Her er en spent gjeng samlet før alvoret starter.  Ved pyramidene var det bare å hive innpå kaffe, te, vann og kaker, og mange pressefolk var samlet der og tok bilder og film.

Her ved startseilet ved pyramidene!

Det er godt med litt erfaring, da jeg ikke var like spent og stressa nå som da jeg startet i Istanbul på vei til Beijing i 2008! Har på en måte bevist for meg selv, at dette kan jeg klare så lenge jeg ikke blir spist opp av en løve, overkjørt av en trailer eller pådrar meg malaria i Malawi!

Og da var det bare å legge i vei mot Cape Town!

Foran oss ligger 10 land og 11 800 km. gjennom Afrika!

Nå er det for sent å angre!

Ok, jeg må innrømme at det langt, men noen har gjort dette før meg, så det er viktig å tenke positivt!

Obs – en norsking til! Her Hilde Vollan fra Storforshei!

Her har Hilde syklet 50 mil på fire dager og har vondt i kneet, men prøver å holde motet opp. Piller kan gjøre mirakler!

Nå har vi syklet 55 mil på 4 dager og kommet til Safaga ved Rødehavskysten, og smakt på den første ølen! Som alle vet er det ikke like lett å oppdrive øl i muslimske land! Nå gjenstår 23 mil på to dager til Luxor og den første hviledagen. Det skal bli godt! Neste oppdatering kommer fra Luxor!

Slutt på snø og kulde! Nå er det sand og varme!

I morgen, 16. januar, legger jeg ut på min lengste sykkeltur noensinne, fra Kairo til Cape Town. Turen vil vare i 120 dager, hvorav 96 dager er på sykkelsetet og hvor de resterende 24 dagene er satt av til hvile og sightseeing. Distansen er ca. 11 800 km.

Dagen før dagen! Litt varmere enn i Norge!

Jeg må innrømme at jeg har en noe ambivalent følelse før starten på denne turen. Lengden på turen kan virke noe skremmende, og kontinentet Afrika er også en utfordring å krysse på sykkel. Mye kan skje, men det gjelder å ikke tenke så mye på det! Slik jeg ser det er det viktigste å ikke falle av sykkelen, bli påkjørt og ellers prøve å holde seg frisk. Klarer man det er mye gjort!

Lange møter med informasjon og mange spørsmål må besvares!

Det stiller 57 personer fra 14 nasjoner til start for hele Tour d’Afrique 2010, og det vil komme på 41 personer til, som skal sykle en eller flere etapper av denne turen. Riktig internasjonal atmosfære! De siste to dagene har gått med til møter, hvor mye informasjons har blitt gitt. Jeg har den fordelen at jeg har syklet med det samme selskapet fra Istanbul til Beijing i 2008, og vet en del om hvordan ulike ting blir organisert.

Her en orientering om morgendagens etappe på 132 km.

Før hver sykkeldag får vi en orientering om neste dagsetappe. I morgen skal vi sykle i konvoi bort til pyramidene, som kun ligger 7 km. unna vårt hotell. Etter fotografering av pyramidene og av hverandre blir det sykling i konvoi ut av Kairo, før vi blir sluppet fri! Morgendagens etappe er på 132 km. og går østover mot Rødehavet. Videre skal vi sykle sydover langs Rødehavet før vi tar inn til Luxor. Der får vi en hviledag etter 6 dager på sykkelsetet og vi har kommet 767 km. nærmere vårt mål, Cape Town!

I morra er det opp kl. 04.30 og frokost kl. 05.00. Helt galskap for et B-menneske, spør du meg!

Tilgangen til internett kan være noe begrenset i Afrika, så det er ikke godt å si hvor ofte jeg får anledning til å oppdatere denne bloggen. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan!