På det høyeste punktet på min ferd – 3122 m.o.h!

Det var godt å få hvilt ut i Bahir Dar og få skikk på magen igjen! I første omgang virket den neste delen av turen med 55 mil til Addis Abeba på 5 dager, som enkel dager med korte distanser. Så feil kan man ta! Første dag ut fra Bahir Dar var på 163 km. med 1500 klatremeter opp og 1200 meter ned! Jeg kom i gang kl. 07.45 og var fremme til bushcampen kl. 17.15. Jeg satt på sykkel i 7½ time og var temmelig mør i låra etter den økta! Men selv om jeg var ganske sliten, var det en flott dag med en fin temperatur, hvor vi fortsatte å holde oss i høyden mellom 1700 – 2500 m.o.h. Det har blitt mer vegetasjon langs veien, med flere trær og busker, samt at det har blitt grønnere rundt oss. Nå ser vi også elver, som det renner vann i!

Kyr tråkker gress ute på den etiopiske landsbygda!

Steinkastende (dritt-) unger har blitt et stort problem og er til stor irritasjon for alle! Hilde fikk en stein midt i hode, så hjelmen gikk i stykker! Hun ble ikke skadet, men man blir jo engstelig og oppskaket av slikt! En engelsk mann fikk stein i ansiktet og fikk sår på haka! Jeg synes synd på den første steinkasteren noen får tak i! Han må nok unngjelde for alle, og frustrasjonen er høy nå!

Det kryr av unger langs veien, og de aller fleste er hyggelige og står og vinker, og sier enten: Where do you go?, eller: Money – Money, med en utstrakt hånd! Kanskje noe vanskelig å forstå for dem, at de ikke får penger – da ca. 10000 unger spør om det i løpet av dagen! Etiopia har et av de høyeste fødselstallene i verden, med 5,2 barn pr. hver fertile kvinne. Og dette følger det faste mønsteret, at jo fattigere man er, jo flere barn får man. Noe usikker, men jeg tror ikke Norge har vært høyere enn 4,75 barn pr. fertile kvinne, på 1800-tallet en gang!

Torsdag var det heldigvis kun 118 km. å sykle, da vi skulle klatre opp 1800 høydemeter! Av en aller annen grunn følte jeg meg i storform, pulsen sank og bakkeklatringa gikk mye bedre enn dagen før! 

Det blir mer og mer skog, og noen driver skogbruk langs veien. Vi ser også store åpne grønne gressletter hvor store flokker av husdyr gresser. Drittungene fortsetter å kaste stein, og flere er blitt truffet! Men foreløpig er ingen alvorlig skadet. Ganske skummet, da flere av oss for tiden ofte holder hastigheter på mellom 50 – 70 km/t, da det er lange bratte bakker her!

Hilde i full fart ned mot den Blå Nilen!

Seksjonen fra Khartoum til Addis Abeba heter ”The Gorge”, som betyr fjellkløften. Og hvorfor dette navnet fikk vi en forståelse for på fredag! Etter småkupert sykling de første 50 km. frem til lunsj, var det bare å få på hjelmen og stramme hakeremma! Nå var det en 19 km. nedoverbakke og 1400 høydemeter ned til dalbunnen hvor den blå Nilen renner. Vi skulle ned fra 2400 m.o.h. til 1000 m.o.h. Jeg tok noen bilder, da det var et flott skue utover dalen. Det tok 45 minutter å komme til bunnen av dalen, og det var svært gøy så lenge det varte! Noe vi ikke hadde regnet med, var at det var vesentlig varmere der ned, enn oppe på platået! Jeg målte 50 C° i sola!

Gamlebrua og Nybrua over Nilen, 1400 meter nede i dalføret! Og så var det opp igjen!

Og så begynte moroa! Vi skulle sykle opp igjen 1400 høydemeter, på 21 km.! Det var ikke noen vits i å synes synd på seg selv, og det var bare å sette i gang! Stigningsgraden varierte og lå mest mellom 4-8°, men var også over 10° på det bratteste.  Etter 600 høydemeter og 10 km. oppover på 1½ time, var det mulig å ta en pust i bakken og få kjøpt inn Pepsi og vann!  Jeg begynte å kjenne det i låra, da jeg begynte å nærme meg 4000 klatremeter på de siste 3 dagene. Nærmere toppen gikk jeg av sykkelen på de bratteste partiene, og det gjorde godt å få gå litt! Jeg nådde toppen etter 3 timer og 45 minutter! I morra fortsetter galskapen, da vi skal klatre til over 3100 m.o.h., og nå det høyeste punktet på ferden gjennom Afrika!

De to siste dagene inn til Addis Abeba var også svært bakkete og det ble over 1500 klatremeter disse dagene også. Det var svært deilig å komme fram til byen. The Norwegian Team, d.v.s. Hilde og jeg, har blitt svært fornuftige, og satte i gang sykkelvask med en gang vi ankom Addis Abeba, selvfølgelig med en øl til! Så var det gjort og så vi har en hel hviledag uten de store gjøremålene som MÅ gjøres!

Litt statistikk!

Jeg har passert 10 000 km. fra Nordkapp og har syklet 3500 km. i Afrika. Jeg har sittet 170 timer på sykkelen i Afrika, og har hatt en gjennomsnittsfart på 20,5 km/t. I følge min sykkelcomputer har jeg til nå brent av 108000 kalorier på sykkelsetet fra Kairo! Jada, jeg har nok gått ned noen kilo!

Neste seksjon fram mot Nairobi heter Meltdown Madness, og henspeiler på den varmen vi vil møte når vi kommer ned fra det etiopiske høylandet og ruller inn i Kenya. Men først skal vi bruke ei uke til i Etiopia, og så får vi se hvor jeg finner internett neste gang!

Partytime i Dahir Bar – her ved Tourens leder Paul fra Kanada!

Ledelsen fra Tour d’Afrique krøp til korset etter noen dager og kom endelig med en beklagelse for sin feilvurdering av veivalget gjennom Dindir nasjonalpark! Dette hadde alle ventet på, og det var på tide! De innrømmet at dagsetappene hadde vært for lange på en vei i en så dårlig forfatning! Det var godt å høre, men det hjalp lite for alle oss som mistet vår EFI – status! Og det satte helsetilstanden til de seige eldre, som ikke ville gi seg, i fare! En topptrent 60-åring fra England begynte å få problemer med hjerterytmen, før han også måtte gi seg! En 52-åring fra USA, nektet plent å gi seg, og var ikke noe vakkert syn de tøffe dagene dette sto på, og flere var bekymret for hans helsetilstand! Jeg sier ikke mer!

Flott sykkelvær i Afrika! Her krysses Nilen nok en gang!

En liten etiopisk landsby uten innlagt vann eller strøm. Vannet må hentes i elva like ved.

Det er en ganske stor forskjell mellom by og land i Etiopia. På landsbygda kan vi se enkle hus og folk som dyrker jorda og har kyr, geiter, esler og høner. Når vi starter sykling i 07.30- tiden kan vi se folk vandre inn mot landsbyene med tunge bører på ryggen, på hode eller på esler. Det virker som om de skal på et market for å selge sine varer. Byen Bahir Dar er ganske moderne, med butikker og kafeer og med en befolkning som er mer vestlig kledd enn de ute på landsbygda, som ofte går i tradisjonell klesdrakt. Her er det mange hoteller og flere internettkafeer, og vi kan se en del vestlige turister.

Plakat utenfor en etiopisk skole, sponset av Redd Barna – Norge!

Camping på landsbygda i Etiopia. Vi må fortone oss som beboere fra Mars!

Vår sykesøster fra Sør-Afrika fikk helt rett, diaré får man i Etiopia! Natta før siste sykkeldag inn mot Bahir Dar fikk jeg det! Litt trasig å våkne opp i et telt og bare må på do, og det fort! Da er det bare å slutte å spise, for matlyst har man ikke, drikke mye vann og cola og hive innpå Immodium – og håpe det beste. Det var kun 62 km. inn til Bahir Dar, og det gikk da på en vis å sykle dit – men jeg var noe kraftløs og trøtt da jeg kom frem. Vi ankom byen allerede klokka 11, så jeg fant meg et hotell og sjekket inn, og sov i 4 timer! Kroppen føles nå bedre og jeg har begynt å spise igjen!

Hilde, jeg og mange flere tapte fort kampen om EFNIT (Every Fucking Night In Tent) i Afrika. For det er faktisk mulig kun å overnatte i telt gjennom hele Afrika, men jeg forstår ikke de som orker det! Mange av oss tar inn på hotell på hviledagene våre, for å få en god seng, brukbare dusjforhold, muligheter til å få vasket klær og å få samlet krefter igjen. De lengste strekkene ute i bushen er på 7 dager, som innebærer 6 dager i telt, og som oftest uten muligheter til dusj! Da føler man seg rimelig møkkete når man kommer inn til en by, hvor hotell venter!

Nå går ferden videre mot hovedstaden i Etiopia, Addis Abeba. Det skal være en stor by, med noen millioner innbyggere. Vi skal bruke 5 dager dit og vil ankomme byen søndag 21. februar.

Flott solnedgang over den sudanske ørken!

TdA (Tour d’Afrique) hadde bestemt seg for å prøve en ny rute mellom Khartoum og grensa til Etiopia, via Dindir nasjonalpark. Tabbe – det skulle de aldri gjort! De to første dagene på 160 og 163 km. var lange etapper, men gikk greit så lenge vi holdt oss på en asfaltert vei. Så begynte helvete i det virkelige Afrika, på en forferdelig dårlig vei. Sykkelproffenes sykkelritt fra Paris til Roubaix på brostein, fortoner seg som en flott søndagstur i forhold til det som ventet oss!

Det virket lovende på den sudanske landsbygda i starten!

Veien, hvis det kan kalles vei, var en kjerrevei velegnet for traktor, men ikke sykkel! Den vekslet mellom å være svært humpete med vaskebrett km. etter km. eller svært løs vei med mye sand og grus. Dette førte til at farten ble svært lav, under 1o km/t flere steder, og mange hadde flere fall fra sykkelen. Under slike forhold på min vei til Kina var dagsetappene satt til 60-80 km., mens her bommet TdA stygt og hadde satt opp 135 km. (85 km. på kjerreveien), 118 km. og 135 km. (102 km. på kjerreveien). Dette førte til et mannefall for de alle fleste, når det gjelder EFI – statusen.

Dette var en møkkavei å sykle på!

Det er solnedgang og like før min EFI - status ryker!

Der røyk pokalen!

Dagen med 118 km. på kjerrevei satt jeg over 9 timer på sykkelsetet og kom 107 km. (!), som gir en gjennomsnitt fart på 11,8 km/t! Jeg hadde ikke sjanse til å sykle fortere, det ble mørkt, og jeg ble plukket opp av en stor lastebil! Over 40 deltakere kom ikke til mål før det ble mørkt og måtte bryte! Mange deltakere var sure, irriterte og frustrerte og det ble murring i krokene.

Dårlig vei, men det var mye spennende å se!

TdA hadde gjort en stor feilvurdering og et slett forarbeid, ved ikke å sjekke veiforholdene bedre! Et stort antall deltakere har racercross sykkel med bukkestyre, som er lite velegnet under slike forhold. Takker meg selv for at jeg i alle fall har dempegaffel foran og et normalt styre, men en off-road sykkel med 29 tommers dekk hadde vært det optimale. Det er bittert at de i fjor tok en annen vei og holdt seg på asfalt!

Hilde leser trafikkbilde godt og har god kontroll!

Det var kun de beste konkurranserytterne som klarte å komme gjennom disse tre siste dagene på kjerreveien før det ble for mørkt. De tråkket som gale i 8-10 timer og hadde knapt tid til å stoppe, i 50 C° graders varme! Noen kastet opp under veis og den raskeste jenta klarte ikke å snakke før en time etter målpassering! Sunt – neppe! Disse rytterne hadde klart Birken på merketid, mens vi normale hadde ikke noen mulighet. Normal og normal! Jeg har syklet 20 000 km. siden august 2008 og er faktisk i god form, som svært mange andre sykkelryttere her! Men likevel helt sjanseløs på å klare det!

Tirsdag 9. feb. satte 25 mann, undertegnede medregnet, seg på en av våre to store lastebiler, som også fungerer som buss, fra morgenen av, da vi fikk høre at det var samme veistandard i 102 km. til + 33 km. på asfalt og vi var helt utslitte fra dagen før! I løpet av dagen satt over 40 på bussen, igjen! Jeg har meldt meg på en sykkeltur gjennom Afrika og ikke et sykkelritt, som krever 10-12 timer langs veien, uten tid for fotografering eller coke-stopp!

Sudanske damer samler strå for fletting!

Det som er svært synd er at vi har syklet gjennom landsbygda i Sudan, hvor folk bor i landsbyer med stråhytter, og mange står langs veien og heier oss frem! Men vi har knapt hatt tid til å stoppe! Det er tirsdag kveld (9.2) og jeg ligger i mitt telt 300 meter fra grensa til Etiopia, og skriver dette. Nå har vi kommet inn på sporet igjen, og vil krysse grensa til Etiopia i morra tidlig, og jeg håper at TdA ikke finner på flere smarte veivalg!  De to neste dagen skal det være mer normale dagsetapper på 99 og 104 km på asfalt. Men nå starter stigningen inn i Etiopia, hvor vi skal klatre opp til 2000 m.o.h.

Etiopia

Venting ved den etiopiske grensen!

Det var en merkbar forskjell mellom Sudan og Etiopia. Folket var utseendemessig annerledes og mer åpne, samt at de var mer interesserte i det merkelige fenomenet som passerte foran dem – 60 sykkelryttere i fargesprakende drakter! Fryktelig mange små barn, helt ned til 2-3 års alderen, sto langs veien og ropte unisont you-you-you! Vi trodde kanskje det betydde hei, men det var kun det engelske ordet for du, de gjentok i det uendelige! Den store majoriteten av barna oppførte seg eksemplarisk, men Etiopia har også sine Ronnyer og Jonnyer, som kastet stein etter oss!

Naturen endret karakter og det ble mer dyrket mark og trær, samt at vi fikk bakker! Helt fra Kairo til grensa til Etiopia, rundt 200 mil, har vi syklet i svært flatt terreng, så det var faktisk deilig å få noen bakker å bryne seg på! Siste dag før hviledagen i Gondar syklet vi opp 2230 høydemeter og kjente det godt i låra, da det var 12 % stigning på det verste!

Spesielt å spise lunsj i ørkenen foran øynene på etiopiske barn!

Husene i landsbyene vi passerte var også annerledes, da det var mest stråhytter i Sudan, mens de bruker mer trestammer eller murstein til husene i Etiopia. Jeg har fått inntrykk av at Etiopia er mer velstående. Rike er de ikke, men de har høyere standard på husene sine, eier kveg, geiter, esler, hester og bedriver jordbruk. Både kvinner og menn jobber, og aktivitetsnivået virker mye høyere i Etiopia. Det er i alle fall mer orden på det meste i den delen av Etiopia jeg har oppholdt meg, og t.o.m. bankene fungerer, som de ikke gjorde i Sudan. I Sudan fløt det søppel over alt, mens det er mye mer ryddig i Etiopia.

Hva årsakene til dette er vet jeg ikke, men skal du som en god muslim løpe til moskeen fem ganger om dagen, tar dette mye av din tid – og effektiviteten i samfunnet blir deretter. Men på FNs Human Development Index ligger Sudan på plass 142, mens Etiopia har plass nr. 171 på lista. Men av det jeg har sett av Etiopia foreløpig, virker landet mer utviklet og rikere enn Sudan.

Et annet viktig forhold som skiller disse to landene, er at nå var det endelig mulig å få seg en kald øl igjen! Det var jaggu på tide etter en munketilværelse uten øl i 2 uker!

Hilde har fått nok nå!

En liten oppsummering!

Vi har nå kommet til byen Gondar i Etiopia 2200 m.o.h., etter 7 meget tøffe dager fra Khartoum, og har nå syklet 275 mil. En mann i 50-åra fra Sør-Afrika datt av sykkelen for en uke siden og slo hodet, og ble sendt til CT-scanning i Khartoum! Han hadde ikke brudd på skallen og vil fly til Addis Abeba og møte oss der. Den raskeste syklisten blant oss, en ung mann fra Australia, kolliderte i går med en dame og brakk kragebeinet, og er ute fra sykling i 4-6 uker! En yngre jente fra Belgia kolliderte også med en fotgjenger, og deisa i bakken. Hun fikk nakkekrage og syklet ikke på tre dager. Ellers har den store majoriteten skrubbsår på knær og albuer etter fall fra sykkel. Personlig har jeg det bra – og har ingen problemer! Jeg har nå passert halvveis på distansen Nordkapp til Cape Town, og har kun 9 000 km. igjen!

Dan fra USA og jeg har en pause på en bar langs veien i Etiopia!

Vi må legge inn en ekstra hviledag i Gondar, da den ene lastebilen vår har brutt sammen!  Mange av syklistene satte stor pris på dette, da de var meget utslitte. Det er noe spesielt å gå rundt i Gondar, da kyr, geiter, høner, esler, høner og biler deler på veien midt i sentrum av byen! Bybildet er svært eksotisk og jeg har først nå fått følelsen av å være i det virkelige Afrika! Det hører kanskje med i Afrika at strømtilførselen til byen er borte timesvis, så det er alltid smart å ha en lommelykt tilgjengelig! 

Vi fortsetter mot Addis Abeba på søndag og vil nå byen rundt den 20. februar. Der har de Internett!

Kun 217 km. igjen til Khartoum

Sykkelturen fra Kairo til Cape Town er delt opp i 8 etapper, og nå er jeg ferdig med den første, som ble på 1985 km., og jeg befinner meg nå i Sudans hovedstad Khartoum. For min del har denne etappen gått greit, hvor den tyngste etappen var dag 2 på 170 km. i Egypt med mye motvind. Noen har ikke klart å sykle dagsetappene, og har blitt plukket opp med bil. Mens andre har hatt problemer med knær og sittesår, og har stått over enkelte etapper.  Men nå er startproblemene over for de aller fleste, og alle har blitt sterkere og tåler lengre dager.

Utbredt transportmiddel i Sudan - kamel!

Etappen har vært preget av begge lands naturlige egenart, dvs. ørken, ørken og atter ørken. Det har også vært en flat etappe, med 3900 meter opp og 3400 meter ned, som er få høydemeter på nærmere 200 mil. På de siste 4 dagene fra Dongola har vi fått merke varmen. Temperaturen har krøpet opp mot 40 C° i skyggen, og der vi ferdens, i sola, er det målt godt over 50 grader C°. Men det er ikke så ille, da det er svært tørr luft, og så lenge man sykler får man vind i ansiktet. Men for meg er det helt uforståelig at det er mulig å overleve her midt på sommeren, da det er så varmt midtvinters!

Leirkrukker plassert langs veien med kaldt vann i - himmelsk!

Ved ankomsten til Sudan var det en glede for et B-menneske som meg, at klokka skulle stilles en time frem, slik at vi kunne sove en time lengre om morran! Så i Sudan har jeg stått opp kl. 06.30 og pakket ned telt, frokost kl. 07.15, før dagens sykkeløkt starter nærmere kl. 08.00. Et poeng med å starte så tidlig er varmen, som kommer snikende i 10-11 tiden. Det gjelder å få syklet lengst mulig før den setter inn. På de siste dagene har jeg drukket 8-10 liter veske i døgnet. Finnes det noe bedre enn vann i sykkelflasker, som holder 40 C°?

Hilde i godt driv gjennom ørkenen i Sudan!

Vind – en syklists venn eller fiende?

Enhver som har syklet noen meter i sitt liv, vet at vinden kan gjøre en glad eller svært frustrert, ettersom den er med deg eller i mot deg! De siste dagene har vinden økt i styrke i det flate ørkenlandskapet, men heldigvis har vi stort sett hatt medvind. På de 3 første dagsetappene fra Dongola økte min gjennomsnittlige fart fra 21,8 til 25,9, før jeg den siste dagen fløy bortover veien i 30,3 km/t over 15 mil! Da er det svært gøy å sykle!  

Snus i løs vekt å få kjøpt i Sudan! Pris en krone!

Sudan – en snusers paradis!

Som alle vet har jeg svak karakter og liten viljestyrke, og er stort sett villig til å teste ut alle jordbruksprodukter i fremmede land! Min plan var å slutte å snuse i Afrika, da jeg antok at tilgangen til denne edle vare var svært begrenset der. Det var med sorg i hjerte jeg nærmet meg slutten på mitt lille lager av snus jeg hadde tatt med fra Norge. Men ved ankomst til Sudan kom Steven fra Sør-Afrika, den yngste gutten på denne turen på kun 18 år, med en pose med noe brunt i. Jeg lurte på hva det var, og han svarte ”snuff tabacco”, som på godt norsk er SNUS!

Jeg kan si takk på arabisk, så det andre ordet jeg lærte meg på arabisk var saot, som betyr snus. Med denne kunnskapen løp jeg til markedet og fant snusselgeren, som hadde en stor gryte med snus i løs vekt! En pose med snus kostet en drøy krone, og det er meget rimelig – og det smakte himmelsk! Når jeg skal prøve å slutte å snuse neste gang er noe uklart! Min venn fra Sør-Afrika sier de har enda bedre varer i Kenya!

Noen liker off-road best og tar en økt i ørkenen!

Svett og tørst i ørken! To vann og to brus kjøpt her!

Et av dagens høydepunkt - å nå mållinja etter 6-7 timer på sykkelsetet!

Sykling i konvoi de siste 40 km. inn til Khartoum.

Mye klesvask på hviledager!

I dag har vi hatt hviledag i Khartoum og tatt inn på hotell! Det er godt å få sove i ei ordentlig seng, få dusjet og vasket seg grundig, samt få servert en hotellfrokost! Men som tidligere nevnt er det mye å gjøre på hviledagene, vaske klær, vaske sykkel og gjøre nødvendige innkjøp, så som batterier og toalettpapir!

I dag besøkte Hilde og jeg den norske ambassaden i Khartoum, hvor vi hadde en hyggelig samtale med den sikkerhetsansvarlige Arve H. Lauritzen. Kan godt tenkes at han var noe bekymret for vår ferd i Sudan, men han ble nok beroliget av vårt opplegg med Tour d’Afrique. Vi fikk også registrert oss, så de vet da i alle fall at vi er i Sudan 5-6 dager til!

Men nå er det tilbake til teltlivet i en ørken camp!

I morgen tidlig setter vi kursen mot Etiopia, og vil krysse krensa der om 5-6 dager. Jeg har hørt fra tidligere deltakere at Etiopia skal være det verste landet å passere, da noen unger kaster stein etter deg, samt stikker kjepper inn i sykkelhjula! Et godt råd fra vår lastebilsjåfør fra Sør-Afrika var: “Kast stein tilbake”!

Så får vi se når jeg neste gang får tilgang til nett!