Ser ut som om jeg er på rett vei!

Siden starten på denne sykkelturen i januar fra Kairo har kursen stort sett vært sydlig, og jeg har snart syklet hele Afrika på langs. Men de siste ukene har turen tatt en vestlig – sydvestlig kurs, så den siste tiden har jeg holdt på med å sykle Afrika på tvers, mot Namibia! Den siste delen til Windhoek i Namibia, var ganske drøy, da vi syklet 830 km. på fem dager, og hvor den lengste etappen på en dag i Afrika på 210 km. ble syklet.

Ferdig med 150 mil i ubebodde områder i Botswana og Namibia!

Her noen ord om Botswana fra Wikipedia: Republikken Botswana er en republikk i det sørlige Afrika. Under britisk styre het landet protektoratet Bechuanaland, men tok navnet Botswana som sitt nye navn etter at det ble uavhengig innenfor samveldet 30. september 1966. Botswana har siden uavhengigheten blitt regnet som en av Afrikas mest vellykkede demokratier. På min sykkeltur har jeg merket at landet er tynt befolket med sine 2 millioner innbyggere på drøye 600 000 km². Botswana er en av Afrikas sterkeste og mest stabile økonomier. Den er tett bundet opp til Sør-Afrika og er dominert av gruvedrift, særlig diamanter. Kvegdrift og turisme er også viktig for økonomien. Hovedstaden heter Gaborone.

Kan være himmelsk med sjokoladekake og kaffe langs landeveien!

Det var svært godt å komme fram til Windhoek i går, torsdag, og det har vært lenge siden jeg har vært så sliten. Men etter først 73 mil og en hviledag i Maun, for deretter å sykle 5 etapper på 158, 141, 210, 162 og 163 km., kan det virkelig ta på kroppen – og man kan bli sliten av sånt! På de to siste etappene fikk vi en del mot- og sidevind, samt noe regnvær, som ikke gjør jobben noe letter heller! Hilde satte personlig rekord med 210 km. på en dag. For meg var det fjerde gangen jeg hare syklet over 200 km. på en dag. På den lange dagen ble det sett fram mot en annonsert coke-stopp etter 115 km., da det er ingenting langs veien! Shell-stasjonen etter 115 km. var nedlagt! Så den første butikken vi kom til var etter 202 km. Gjett om vi hadde lyst på noe godt da!

Virker som jeg er fornøyd med maten på denne turen!

Republikken Namibia, det tidligere Tysk – Sydvestafrika, er også et tynt befolket land med 2,1 millioner innbyggere på 825 000 km². Sør-Afrika okkuperte kolonien under første verdenskrig og administrerte det som et mandatterritorium under folkeforbundet til etter andre verdenskrig, da den ble annektert som territorium, uten internasjonal anerkjennelse. Namibia ble styrt av Sør-Afrika frem til 1990 under navnet Sydvest-Afrika. Sør-Afrika innførte sitt apartheidsystem, og i 1966 startet full krig mellom Sør-Afrika på den ene siden og den marxistiske uavhengighetsbevegelsen SWAPO, støttet av Angola og Cuba, på den andre. Namibia ble selvstendige fra Sør-Afrika i 1990 og har sin hovedstad i Windhoek. Det er jaggu fint å kunne klippe og lime litt historie fra Wikipedia!

Struts på besøk i campen! Hm.., er den farlig, tro?

De siste dagene har jeg merket at høsten har kommet til det sydligste Afrika, med en noe kjøligere værtype og noe regn.  Det har ikke vært så kaldt siden den første uka i Egypt, med temperaturer ned mot 14 C°. Til nå har det stort sett vært oppholdsvær på dagtid, mens regnet har fosser ned om natta, med lyn og torden med infernalske brak! Da gjelder det å ha med ørepropper og få plassert teltet riktig og ikke nede i et søkke!

Hilde spiser middag og en Windhoek øl hører med i Namibia!

Fredag morgen starter Team Norway på den aller siste seksjonen fra Windhoek til Cape Town. Seksjonen kalles ”Diamond Coast” og består av 14 dager på sykkelen, med innlagt to hviledager, og er på 1690 km. Det blir etapper på kun 120 km. i snitt, men jeg vet at vi skal ut på grusvei igjen! Håper og tror at grusveien ikke er like dårlig som i Sudan, Kenya eller i Tanzania! Da blir jeg sur! 

Team Norway kaster lange skygger kl. 6 om morran i Namibia!

Jeg ser på den siste delen av denne lange ferden, som en lang sjarmøretappe! Jeg vil prøve å sitte på sykkel og være svært fornøyd, med at turen har gått såpass bra, uten de helt store problemene. Det er litt uvirkelig at jeg snart er helt framme i Cape Town, men det er da en stund siden 15. august 2009, da jeg startet på ferden fra Nordkapp. Nå er det bare å håpe at de to siste ukene også går smertefritt uten problemer! Nedtelling mot Cape Town har startet, og det er kun 16 dager igjen til 15. mai – og ankomst Cape Town!

Seksjon 7 på denne turen gjennom Afrika har blitt kalt, Elephant Highway, ikke helt uten grunn, og går fra Livingstone ved Victoria Falls til hovedstaden i Namibia, Windhoek. Seksjonen skal sykles på 10 dager med en hviledag på midten etter fem dager, ved tettstedet Manu, og er på totalt 1576 km. Enkel matematikk sier det blir lange dager, med 157,6 km. i gjennomsnitt hver dag.

Slik ser det ut langs veiene i Botswana, mil etter mil!

Team Norway har nå kommet til byen Manu i Botswana etter 733 km. sykling på 5 dager, og er kommet halvveis på sin ferd mot Windhoek i Namibia. Landskapet vi har syklet gjennom har vært svært flatt, og veien hit har for det meste gått i ubebodde områder hvor vi har sett få folk. Det har heller ikke vært mange muligheter til å stoppe for innkjøp av vann eller brus, da det nesten ikke har vært noen butikker eller bensinstasjoner langs veien. Vi har syklet gjennom områder hvor en del ville dyr holder til! Så vi får telle opp sykkelryttere når vi kommer til Windhoek og se om vi savner noen!

Hm.., hvem blir spist opp av løver først?

Første dag ut fra Livingstone ble en deilig dag på kun 83 km. til tettstedet Kasane. Været er for tiden helt perfekt for sykling, da det er som en god og varm norsk sommerdag. Etappen var såpass kort da vi skulle krysse grensa inn til Botswana, og vi måtte også over en elv med båt. Midt ute på elva møtes fire land sine grenser, Zambia, Botswana, Namibia og Zimbabwe! Elva er ikke bred, men landene har ikke blitt enige om å bygge en bro over den.

Noe kaotisk ved kryssing av elv mellom Zambia, Zimbabwe, Botswana og Namibia!

Fergene på elva er så små at de tar kun en til to trailere over elva av gangen! Elva er det verste trafikknutepunktet syd i Afrika, og det kan oppstå køer med trailere på flere km. på begge sider av elva! Hvorfor en bro over elva ikke blir bygd vet jeg ikke, men man kan jo spørre Robert Mugabe i Zimbabwe, så får man sikkert et godt svar!

En flott øgle å ha i hagen!

Vel framme i Kasane var det bare å ta en dusj, en øl og gjøre seg klar til safari på en sideelv til Zambezi River. Vi ble lovet at vi skulle få se ville dyr, og den lovnaden holdt arrangøren!

Gøy å se en løve live! Denne var tørst og kom ned til elva!

Ikke så stor, men det er da en krokodille!

Flodhester er noen merkelige skapninger!

Og trøtte er de!

Elefanter er noen flotte, majestetiske og stilige dyr!

Neste dagsetappe var på 160 km. og allerede etter noen få km. så Hilde og jeg en elefant langs veien! Bavianer som krysser veien er vi blitt vant til nå, slik at vår oppmerksomhet nå er rettet mot elefanter og giraffer, og vi håper at løver slapper av i varmen! I løpet av dagen endret ikke landskapet seg så mye, da vi stort sett sykler med høyt gress og trær på begge sider. Enkelte ganger kan man se veien gå foran seg i flere kilometer! Det var ingen bebyggelse langs veien og ingen folk å se, og jeg må vel tilbake til Sudan for på finne noe tilsvarende!

Spennende å passere ville elefanter langs veien i Botswana!

En km. før campen sto en stor elefant i veikanten og gresset! Det var litt nervepirrende og spennende å passere den, og jeg var klar for å tråkke til, hvis den skulle bli for nærgående!

Vi passerte også åkre, her en stor åker med solsikker!

Tredje dagen var også på 160 km., men det regnet fra morran og jeg kom våt fram til lunsj etter 85 km! Team Norway er heldig og har all sin bagasje på lunsjtrucken, så det er mulig å få skiftet klær til lunsj ved behov! Også mulig å få lagt igjen klær man ikke trenger lenger! Været vil nok bli noe mer variert fremover, og det vil bli kjøligere om natta, så man må starte med mer klær på seg, da syklinga fremdeles starter kl. 06.30!

På lange dager tar vi begge fram iPoden og hører på musikk!

Neste dag ble en tålmodighetsprøve på 185 km., som Team Norway gjorde unna på snaue 7 timer. Ikke nok med at vi snart har sykla Afrika på langs, men nå sykler vi også Afrika på tvers i løpet av noen uker!

Hm…., lurer på om vi får dette regnværet i hue?

Et par mil før campen havnet vi inn i et forrykende regnvær, hvor man ble søkkende våt, uansett hvilke klær man hadde på seg! Ser man positivt på det fikk vi oss en dusj etter 160 km. svetting, og våre sykler ble vasket, da det i en periode var som å sykle inne i en vaskehall!

Terrenget rundt oss forsetter med å være ensformig, og svært flatt. I løpet av 33 mil målte jeg at vi totalt hadde steget 60 meter og syklet nedover 65 meter! Det er flatt det! Siste dagen inn til Manu gikk greit, og vi har nå begynt å si at distansen var bare på 145 km.! Etter å ha syklet 733 flate km. på de siste 5 dagene, har jeg blitt litt sliten i baken! Jeg merker at det tar på å sitte på et sykkelsete mer enn 6 timer om dagen!

Nå gjelder det å få hvilt mest mulig før de neste 80 mil på 5 dager mot Windhoek, med start lørdag morgen! Nå er det igjen 253 mil, som skal sykles på 19 dager, og vi har 3 hviledager til før Team Norway ruller inn i Cape Town 15. mai!

Jeg lever på myten om at cola er bra for magen!

Det var med stor glede Team Norway ankom Victoria Falls etter de tre siste lange etappene fra Lusaka på 160, 185 og 152 km. Terrenget fra Lusaka har vært ganske flatt og ensformig, med høyt gress og en del trær langs en flott asfaltert vei! Folkene i Zambia er høflige og greie, og bryr seg ikke så mye om oss, som sykler forbi! De som står langs veien hilser med Good morning, Mister eller Sir, da svært mange snakker engelsk her.

Lange dager med høyt gress, trær og fine flate veier i Zambia!

For min del var formen heller skral den første dagen ut fra Lusaka etter to dager i senga på hotellet. Følte meg ikke helt god og hadde lite lyst på mat. Pulsen (har brukt pulsbelte siden Nordkapp!) var unormal høy, og det er vel en måte kroppen sier i fra på! Men det er utrolig hvor langt man kan sykle på en brødskive med syltetøy og 2 bananer, bare man får nok å drikke! Jeg kom da til mål etter 160 km., og hadde hivd innpå noen liter vann og 7 cola!

Team Norway kaster lange skygger i Afrika!

Jeg var kjempesliten og fikk satt opp teltet og sov frem til middagen, som er svært uvanlig for meg å gjøre! Jeg klarte da heldigvis å spise noe til middag, og gikk og la meg rett etterpå og sov i 10 timer!

Utrolig hva nok søvn og hvile (og antibiotika, kanskje?) kan gjøre for kroppen. Sto opp som et nytt menneske kl. 5, og var klar for nye 185 km.! Det ble en lang dag, men kroppen fungerte normalt og det var mulig å spise igjen med glede! Antall pulsslag pr. minutt lå 20 slag lavere enn dagen før, selv om farta og terrenget nesten var det samme! Har nå lært at en pulsmåler kan fortelle meg at ikke alt med kroppen er helt ok, og at den trenger hvile!

Hm..., lurer på om det er dekning her?

Den siste etappen inn mot Victoria Falls gitt svært greit og Team Norway passerte 8000 km. på sin ferd gjennom Afrika! Ved ankomsten til byen Livingstone 15. april, har vi nå holdt på med denne ekspedisjonen på sykkel gjennom Afrika i nøyaktig 3 måneder, og har en måned igjen, før vi ruller inn i Cape Town 15. mai!

Hva med en sebra i hagen?

På hviledager prøver jeg å gjøre minst mulig, da jeg som oftest er sliten! Når jeg møter igjen en del andre deltakere på denne turen etter hviledager, får jeg høre at de har gjort så mange ting, som jeg har undret meg noe over! Og jeg tror jeg har kommet frem til et svar! De sykler ikke! Det varierer, men et sted mellom 10 til 20 deltakere, slutter å sykle en til to dager før ankomst til et sted hvor vi skal ha hviledag. De reiser inn til byen med buss eller taxi, og blir der i et par dager ekstra før vi andre ankommer. Så det er ikke så rart at de rekker å gjøre en del ting, vi andre ikke har tid eller ork til! Slappfisker – det er det de er!!

Mektige Victoria Falls

Dr. Livingstone ”fant” Victoria Falls i 1855!

Da David Livingstone så denne mektige fossen i 1855, var det vel helt naturlig å kalle den opp etter sin dronning på den andre siden av kloden! På det lokale språket, kololo, kalles fossen Mosi-oa-Tunya, som på engelsk blir oversatt til ”The Smoke that Thunders”. 

Regnfrakk måtte leies inn, da det var svært fuktig ved fossen!

Fossen har et fall på 108 meter og Zambezis bredde er her på 1708 meter. Gjennomsnittlig renner det 1088 m³ med vann pr. sekund ned fossen. Den store vannmengden bråker godt når den treffer bunnen, og det står opp en vannsky 100 meter over elva, som vi kunne se når vi ankom fra den andre siden 8 -10 km. unna!

Fint med noe godt å drikke ved Zambezi River og Victoria Falls!

På den siste hviledagen måtte Team Norway se på Victoria Falls og fikk se en mektig og flott foss! Det var så mye vann i lufta, slik at vi måtte leie regntøy for ikke å bli gjennomvåte! Nedenfor fossen renner Zambezi River videre, og det ble rundt år 1900 bygd en stor bru over elva av engelskmennene.  Her var det mulig å hoppe utfor i strikk, og falle ned over 100 meter! Det har jeg aldri hatt lyst til!

Vi tar hviledagene på alvor! Her slapper vi av ved hotellet Livingstone Royale!

Etter oppholdet ved Victoria Falls gikk vi noen hundre meter oppover Zambezi River og fant det flotte og dyre hotellet Livingstone Royal. Herfra kunne vi sitte og spise og drikke, og se et vakkert skue med den store vannskyen over Victoria Falls. Vi ble der i over 5 timer for å se sola gå ned over Victoria Falls. En av drinkene jeg tok ved vannkanten het selvfølgelig ”Dr. Livingstone I Presume”!

Vakker solnedgang over Victoria Falls!

Etter denne hvilepausen i Livingstone ved Victoria Falls, er det 28 dager, hvorav 24 dager på sykkelen og 4 hviledager igjen, før ankomsten til Cape Town 15. mai. Og det gjenstår å sykle 3300 km., som gir et gjennomsnitt på 137 km. om dagen. Men før jeg kommer frem, vil jeg få med meg Botswana og Namibia og forhåpentligvis noen store ville dyr!

Team Norway har i dag, mandag 12. april, tatt en hviledag i Zambias hovedstad, Lusaka, på seksjon 6 fra Lilongwe i Malawi til Victoria Falls i Zambia. Vi har nå gjort unna 73 mil på de første 5 dagene av 8 på denne delen av turen, som totalt er på 1246 km. Det blir 155 km. i gjennomsnitt hver dag, så det har blitt noen lange dager. Men Team Norge hadde forutsett lange etapper på denne seksjonen, så det kom ikke som noe sjokk! Men Team Norge er samstemte om at over 6 timer på sykkelsetet om dagen er for mye, og ikke så veldig gøy! Vondt i baken får man også!

Første dag ut fra Lilongwe var på 152 km. og vi rullet inn i land nr. 7 på denne turen, Zambia, etter 120 km. Grensepasseringen gikk greit, og det var fint med nedoverbakker til campen, som for øvrig ble min natt nr. 50 i telt i Afrika!

Team Norway noe betenkt før etappen på 197 km?

Og så kom den festlige dagen på 197 km., med 1000 høydemeter og jeg målte 52 C° i sola den dagen! En liten ulempe med sykkeltur i denne formen med Tour d’Afrique er at man ikke får bestemme dagsetappenes lengde og når man skal ta en hviledag. Er man syk må man karre seg på sykkelen eller velge trucken! Men – men, sånn må det vel være med så mange deltakere. Og det er viktig ikke å glemme to meget store fordeler med å reise med TdA, at de tar med seg all vår bagasje og gir oss 4 måltider om dagen! Uten den hjelpen hadde vel ingen av oss sykla gjennom Afrika!

En kald øl i skyggen er alltid godt etter lange og varme dager på sykkelen!

Den tredje dagen syklet vi en del nedover og havna på rundt 400 m.o.h., hvor det fremdeles er svært varmt med en høy luftfuktighet. Den eneste fordelen med denne bushcampen var at det var en vannpumpe der, som ble flittig benyttet, eller så ville vi alle ha krepert! Når de alle fleste nordmenn synes det er fint at vinteren er over, ser Team Norway i Afrika frem mot vinteren med glede!

Her kan man visst flette alt mulig med strå!

Og så kom goddagen over 150 km., med 2000 klatremeter i over 50 C° graders varme i sola! Om man svetter? Man er gjennomvåt av svette, og det renner av oss alle! For oss som bruker kontaktlinser, kan det være noe ubehagelig med svette inn i øynene! Man ser faktisk litt dårlig da, og det er dumt i over 60 km/t! Hilde sa hun følte seg litt dårlig om morran, og la i vei litt før meg. Hun så jeg ikke igjen før i campen 7 timer senere! Dagen var knalltøff, og mange brøyt, men jeg hadde en av de dagene man føler seg sterk, og tråkka bra i alle motbakkene. Om kvelden følte jeg meg skral med løs mage!

Se salat! Beviset på at jeg ikke lever kun av cola, øl og snus!

Jeg lurer noen ganger på om det er maten, varmen eller den noe ekstreme fysiske aktiviteten, som forårsaker mageproblemene? Det er kanskje ikke så rart at kroppen sier i fra, når man sitter der i sterk varme og tråkker i over 6 timer om dagen? Nå har jeg vært plaget minimalt med helseproblemer på denne turen og er svært glad for det! Håper det varer til Cape Town!

Hilde har tatt seg lunsj og en hvilepause i heten!

Derfor var jeg glad for å ankomme Lusaka etter kun 105 km., og ta inn på et godt hotell, Protea, som er en sørafrikansk hotellkjede. Her er det store rom med gode senger og Internett på rommet. Og det har vært fint for meg, som stort sett har ligget i senga, surfa på nettet, sett på TV og gått på do, mange ganger! Faktisk har jeg ikke vært utenfor hotelldøra, da alt kan kjøpes på hotellet! Føler meg ikke dårlig, men er ikke god i magen. Håper det ordner seg i morra, da 500 km. på 3 dager ligger foran oss, før vi ankommer Victoria Falls på torsdag. Der skal vi ha hele 2 hviledager før ferden går videre mot Botswana, og kanskje jeg endelig får se noen store ville dyr!

Det var flott på Chitimba beach ved Malawisjøen!

På tirsdag i påskeuka rulla jeg inn i Malawi, og var litt spent på hvordan det var der! De fem landene jeg har syklet gjennom, Egypt, Sudan, Etiopia, Kenya og Tanzania, har jeg lest og hørt en del om, men Malawi visste jeg lite om. Malawi er et land som ligger vest for Malawisjøen, som er en ganske stor innsjø, over 40 mil lang, og hvor Tanzania og Mosambik grenser til sjøen i øst. Landets størrelse er på 118.000 km² og det har 14 millioner innbyggere, og Lilongwe er hovedstaden med 590000 innbyggere. Folket er kjent for å være et av de fredligste og venneligste i Afrika! Landet var en britisk koloni, men ble selvstendige i 1964, som har gjort at mange i befolkningen snakker brukbart engelsk.Frem til uavhengigheten het Malawi Nyasaland. Dr. Banda ble landets første president i 1963, og erklærte seg selv til president på livstid i 1970! Han holdt Malawi under autoritær kontroll frem til 1990 – årene. Det første demokratiske valget ble holdt i 1994. Landet ligger nær bunnen på 164 plass på FN-lista Human Development Index (Indeksen for menneskelig utvikling) og har kun 15 land bak seg på lista. En ikke helt ukjent engelskmann tusla rundt her for 150 år siden, og har fått noen steder oppkalt etter seg, for eksempel Livingstonia!

Helstekt gris og påskeegg på beachen på Skjærtorsdag!

Av en eller annen grunn har jeg gledet meg spesielt til den siste delen av turen, fra Malawi til Cape Town. Hvorfor, er jeg noe usikker om, men kanskje håpet om å få se noen store ville dyr langs veien, har spilt inn. Heller ikke dumt at det er asfalt på veiene, helt frem til Namibia!

Klatret 600 meter over Malawisjøen i sterk varme og virker fornøyd!

Fra Mbaye til Malawis grense var det 10 mil, og dagen fikk en tøff start med klatring 600 meter opp rett etter frokost. Det er en noe uvant følelse å ha 150 i puls før kl. 8, men det ble en fin dag med over 2000 høydemeter nedover!  Langs veien sto det smilende og vinkende barn, og roper Mzungu, som kan oversettes med hvit mann eller utlending. Ved grensa måtte Hilde, Stein og meg drikke opp våre siste shilling fra Tanzania, og cola hadde vi fått nok av, så vi valgte noe annet!

Bananer i lange baner! Men Malawi ekporterer mest tobakk, te og sukker!

Ved bushcampen krydde det av lokale unger og voksne, og det virket noe kaotisk. Vi fikk beskjed om å ta godt vare på våre eiendeler, da det var noen Ronnyer og Jonnyer til stede! Men det verste var likevel heten som satte inn på kveldstid, med en meget høy luftfuktighet. Det er ikke gøy å svette i teltet når man prøve å sove.  I Malawi måtte klokka stilles en time tilbake, og vårt tidsskjema likeså! Det innebar at vi måtte begynne å stå opp kl. 5, pakke ned telt, stelle seg, få bagasjen inn i trucken og så frokost kl. 6! Dette er et tøft liv for et B-menneske som meg!

Hilde og Stein ved en coke stopp! NB - under tak!

Dagen etter var kroppen ikke helt god, da jeg rett og slett var utslitt og hadde fått for lite søvn. Jeg valgte å ta trucken, selv om det førte til at Hilde nå har syklet flest kilometer i Afrika for Team Norge! To hviledager ved Chitimba Beach Camp ved Malawisjøen gjorde meg godt. Jeg tok en dukkert i Malawisjøen, selv om noen snakka om faren for Bilharzia parasitten i vannet. Skal man ta hensyn til alle farer i denne verden bør man gå med hjelm, døgnet rundt!

Påskeprosesjon 1. påskedag på landsbygda i Malawi!

I Chitimba valgte jeg å bytte hele drivverket på sykkelen, da det begynte å komme mange ulyder fra den! Kanskje ikke så rart etter 6000 km. i varierende terreng, med mye søle, sand og leire! På de to første dagene mot Liliongwe var det mange bakker som måtte forseres, og det gikk hele tiden opp og ned, og jeg endt med nesten 4000 klatremeter på disse dagene. Man kan bli litt tung i beina av sånt!

Trodde ikke at jeg skulle bli sliten på denne turen!

De to siste dagene inn mot Lilongwe ble bedre, da de verste bakkene ga seg og jeg hadde klatret opp til over 1000 m.o.h. og der var det en noe lavere temperatur og luftfuktigheten sank. Malawi er et flott land å sykle i og det et grønt og frodig landskap over alt. Også fascinerende å passere steder med navn som Mzuzu, Kasungu og Chitimba, og man får virkelig følelsen av å være i Afrika!

Mange skuelystne til vår lunsj!

Påskemorgen sto jeg opp kl. 4.45, og Team Norge la bak seg 50 km. før kl. 9! Hovedstaden Lilongwe var målet, og det er alltid godt å komme noe tidlig frem til steder, hvor vi skal ha hviledag. Her har jeg tatt inn på hotell og skal prøve å få hvilt kroppen, før neste seksjon mot Victoria Falls starter.

Noen må jobbe hardt i transportsektoren i påska!

Jeg har begynt å føle at denne noe lange sykkelturen går mot slutten! Nå gjenstår kun 40 dager, hvorav 8 er hviledager, før jeg ruller inn i Cape Town 15. mai! Nå gjenstår det kun å krysse Afrika fra øst mot vest, og vi setter kursen mot Lusaka i Zambia i morra. Nå gjenstår 450 mil, og dagsetappene vil bli noe lengre, da vi har kommet på asfalt, og terrenget vil flate ut i Zambia og Botswana.

Stein gir seg i Lilongwe etter godt jobbing som hjelperytter!

Vil prøve å arrive Cape Town alive!