Nesten framme i Cape Town, med Table Mountain i bakgrunnen!

Før jeg startet på min sykkeltur fra Nordkapp lurte mange på om det var trygt å reise gjennom Afrika på sykkel. Nå har jeg tråkket 11 380 km. gjennom 10 land i Afrika, og vil si at det er trygt! Mange steder i Afrika er det få biler og svært lite trafikk, men enkelte steder måtte man være påpasselig med lastebiler og busser som kom bakfra, og som ikke hadde intensjon om å stoppe for å passere meg! Da gjaldt det å komme seg fort ut av veibanen! Mentaliteten i trafikken har variert fra land til land, fra svært fornuftig og hensynsfulle sjåfører i Zambia og Botswana, til hjernedøde sjåfører i Kenya!

Når det gjelder sykdommer, kan man i dag ta vaksinasjon mot det aller meste! Så vidt jeg vet har jeg ikke pådratt meg noen av disse sykdommene, men vært noe plaget av den aller siste på lista! Ebola, kolera, difteri, dengue feber, filariasis, trypanosomiasis, Rift Valley feber, hepatitt A og B, gul feber, malaria, leishmaniasis, HIV/AIDS, Vest-Nilen feber, leptospirosis, meningokokk, onchoceriasis, tyfoid, polio, rabies, tuberkulose og diaré!

Vi er alle 30 km. fra Cape Town!

Noe statistikk (for spesielt interesserte)!

Jeg har syklet totalt fra Nordkapp 18 080 km. på 154 dager, som gir en gjennomsnittlig lengde pr. dag på 117,4 km., men gjennom Afrika var gjennomsnittlig dagsetappe på 124,7 km. Jeg har daglig sittet på et sykkelsete i 5 timer og 50 minutter. Den lengste dagen var dag 2 på 170, hvorav 100 km. i sterk motvind, og jeg tilbrakte 9 timer og 26 minutter på sykkelen før jeg kom frem!

Hastigheten på sykkelen langs veiene har variert noe, ettersom jeg hadde bagasje på sykkelen fra Nordkapp til Kairo, og man må heller ikke glemme de svært varierende veiforholdene, især i Afrika! I Europa lå hastigheten på rundt 18 km/t, da det ikke gikk så fort med bagasje på sykkelen fram til Kairo. Gjennom Afrika har jeg holdt en hastighet på 21,3 km/t. Min gjennomsnittelige hastighet fra Nordkapp til Cape Town har vært rundt 20 km/t, som har ført til at jeg har sittet på sykkelsetet rundt 900 timer siden august 2009. Tar jeg ikke mye feil er vel det ca. et halvt årsverk!

Her er alle som syklet Every Fucking Inch (EFI) gjennom Afrika!

Velger man å sykle fra Nordkapp til Cape Town vil man forbrenne noen kalorier, og i beste fall gå ned noen kilo! I følge min computer har jeg forbrent 318500 kalorier fra Kairo, som gir et gjennomsnitt på 3500 kalorier pr. dag. Tar vi med ferden fra Nordkapp til Kairo har jeg forbrent over 500 000 kalorier! Og denne forbrenningen foregår når jeg sitter på sykkelsetet, så de 18 andre timene i døgnet er ikke tatt med! Om jeg har gått ned i vekt? Tror det, men jeg har ikke fått veid meg enda!

Gjennom Afrika har jeg klatret opp ca. 60 000 høydemeter, og heldigvis kjørt dem ned igjen! I bratte bakker kunne det hende at jeg passerte 160 i puls, men den gjennomsnittlige pulsen gjennom Afrika har ligget på 120 slag i minuttet! Høyeste hastighet jeg har målt er på 74,8 km/t, og det tror jeg var i Slovenia, med bagasje på sykkelen!

Høyeste temperatur jeg har målt i Afrika, vel og merke i sola, var på 58 C° i Sudan. Stort sett har det vært godt og varmt gjennom Afrika, som forventet. Det var kun den første og den siste uka som var kald, da temperaturen var rundt 5 C° om morran! På ferden gjennom Afrika har jeg bodd 70 netter i telt og 50 netter er tilbrakt under tak. Det var faktisk noen deltakere, som bodde samtlige netter i telt, som jeg synes er en stor prestasjon!

Den nye fotballstadion i Cape Town ruver i byen!

En del folk har tatt kontakt med meg på e-post og spurt om sykkelen, utstyr, bagasje, veiene, sykkelruter og mye mer. Jeg lover å komme tilbake med en oppdatering på disse spørsmål.

Nå har jeg tenkt meg en tur hjem til Norge for å hvile ut litt, men jeg er faktisk ikke lei sykling, så formen skal vedlikeholdes!  Om 3 uker returnerer jeg til Sør-Afrika, men ikke for å sykle! Da vil jeg være her i 5 uker og følge VM i fotball! HURRA!

Lørdag 15. mai nådde jeg endelig Cape Town i Sør-Afrika etter å ha syklet 18 080 km. fra Nordkapp!  Tar jeg den lange turen i betraktning, må jeg si at jeg er godt fornøyd med å ha realisert en drøm jeg har båret på lenge, og uten å ha hatt de helt store problemene med gjennomføringen av turen!

Kun få dager igjen på veien i et øde landskap!

Den siste delen av ferden mot Cape Town gikk over 70 mil på 6 dager i et øde terreng nordvest i Sør-Afrika, og vi overnattet på små tettsteder, så som Springbok, Garies, Vanrhynsdorf, Eland Bay og Yzerfontein.

Gi ikke jobben til dyslektikere!

Man merker at det går mot vinter her nede og den siste uka på denne turen var ikke så ulik den første uka fra Nordkapp! Det var kaldt, vi fikk en god del regn og naturen var ikke så ulik Nord-Norge med et karrig landskap uten trær, med stein og fjell på alle kanter. Om natta krøp temperaturen ned mot 3 grader!

Store Dan fra Australia frøs og kjøpte seg ny pelsjakke!

Torsdag og fredag, før den store dagen 15. mai, regnet det ganske mye og mange ble søkk våte. De som valgte å bo i telt fikk noen fuktige kalde og netter. Jeg hadde gjort unna 70 netter i telt i Afrika, og var fornøyd med det, så jeg skaffet meg tak over hodet de siste nettene!

Man gjør seg klar for siste etappe!

Lørdag 15. mai gjensto kun 90 km. til Cape Town, og sola vendte tilbake med lys og varme. Etter 60 km. stoppet alle opp for en god lunsj på en strand, hvor vi så Table Mountain ruve over Cape Town i det fjerne. En mann fikk på seg badebuksa og hoppet i vannet! Jeg må si at det var litt kaldt!

Hilde inntar lunsj med Table Mountain i bakgrunnen!

Cape Town i sikte og jeg er godt fornøyd med dagen!

Etter at lunsjen var inntatt og bilder var knipset, syklet vi alle i en lang konvoi de siste 30 km. inn mot Cape Town. Mitt i hjertet av i Cape Town, kalt Waterfront, var det satt opp et målsegl, og det var med en god følelse jeg passerte dette etter 900 timer på sykkelen fra Nordkapp!

Hilde titter forventningsfullt mot Table Mountain!

56 startende syklister fra Kairo gleder seg til målpassering!

I mål ble vi møtt av en velkomstkomité, bestående av Hildes søster, Kristin og en arbeidskollega i fra Oslo, Sigrid – og de hadde tatt med seg det norske flagget og champagne! Også en kvinne utsendt fra det norske konsulatet i Cape Town, kom bort og gratulerte med innsatsen!

Den norske velkomstkomiteen, Kristin og Sigrid!

Champis inntas i Cape Town!

På en scene like ved gikk alle deltakere opp på podiet med sine respektive flagg og borgermesteren i Cape Town sa noen ord, før alle fikk utdelt sine medaljer for god innsats!

Team Norway entrer scenen!

Lillesøster er meget stolt av storesøster!

Senere på kvelden var det partytime i byen, med felles middag, taler, enda flere premier ble utdelt og det ble vist et lysbildeshow fra hele den lange sykkelturen fra Kairo til Cape Town.

En liten oppsummering!

Siden starten fra Nordkapp 15. august 2009 har jeg sittet 154 dager på sykkelen, 56 i Europa, 7 i Asia, og 91 dager i Afrika. Jeg har vært på sykkelen gjennom 23 land i 3 verdensdeler. Lengden på dagsetappene har variert noe, og var noe kortere før jeg fikk tatt av bagasjen i Egypt. Gjennom Afrika har jeg daglig syklet 124,7 km., men tar man hele distansen fra Nordkapp i betraktning har jeg syklet 117,4 km. hver dag.

Og alle mente det hadde vært en fin tur!

Det jeg alltid er mest bekymret for på slike lange turer er å bli alvorlig syk eller bli overkjørt av en trailer! Nå slapp jeg heldigvis det, og har knapt brukt en plasterlapp på hele turen! Tre-fire ganger har jeg hatt noen problemer med magen, men det er vel noe man må regne med når man er på reisefot gjennom 23 land i 3 verdensdeler over så lang tid!

Team Norway arrived Cape Town alive!

Jeg har opplevd mye og fått sett deler av denne verden fra et sykkelsete, som det vil ta noe tid å få fordøyd! Jeg må få takke Hilde som et meget godt reisefølge, som har vært nødt til å høre på min snorking fra naboteltet i 4 måneder! Det er fint å reise med en fra samme land, da det er mye man kan snakke om, og det er godt å kunne få snakket norsk! Jeg vil komme tilbake med noe flere tanker og minner, samt en noe mer utfyllende oppsummering av denne turen!

17. mai frokost med flagg, sløyfe og akevitt!

I fra Cape Town ønsker jeg alle en riktig god 17. mai feiring og håper det er godvær i hele Norge!

På grusvei gjennom storslått natur i Namibia!

De syklistene som mentalt var innstilt på at vi allerede var i Cape Town, fikk seg en vekker på strekningen fra Windhoek til den sørafrikanske grensa. Det var 70 mil som skulle sykles på 5 dager, og 60 av dem var på grus! Tre av de fem dagene var lange og slitsomme, da de var på 139, 154 og 178 km. på grusvei! Team Norway brukte rundt 7 timer og 30 minutter på sykkelen alle disse tre dagene, som vi mener er lenge på et sykkelsete og man blir noe sliten i baken! Nå har jeg syklet 10 700 km. og sittet mer enn 500 timer på sykkelsetet gjennom Afrika og begynner å mene at det er nok nå!

En onyx sett ved veien en tidlig morgen!

Landet Namibia har vært en positiv overraskelse, med en storslått natur som ofte endrer karakter, mellom fjell, sanddyner, canyon, ørken og tørt slettelandskap. Landet er mer moderne enn tidligere land jeg har vært innom i Afrika, og det virker som om det meste fungerer greit her. Her er det varmt vann i dusjene og toalettpapir på doene! Og det er ganske nytt for oss! Den siste bushcampen ble unnagjort for over en uke siden, og vi bor nå på campingplasser eller vi camper på gressplener til hoteller! Ganske mange av oss tar nå inn på hotell når anledningen byr seg, da de fleste er litt lei campinglivet etter 70-80 netter i telt siden Kairo!

Mil etter mil med grusvei i Namibia!

Under min sykkeltur gjennom Afrika har jeg hatt god tid til å tenke meg om og fundere over livet! Jeg har jeg stilt meg spørsmålet om det er noe jeg savner fra Norge, og funnet ut at det er svært lite. Ser vi bort fra mangelen på snus og melk, er det ikke mye jeg har savnet, og jeg synes jeg har klart meg bra på sykkelturen fra Nordkapp til Cape Town! Selvfølgelig er det gøy og hyggelig å treffe slekt og venner hjemme i Norge, men den mulighet vil jeg få senere i sommer!

En syklists verste fiende lurer rundt hver sving!

Jeg vil heller si at det er flere ting jeg er glad jeg har sluppet å se, høre eller forholde meg til fra Norge! Det å slippe å se og høre Siv Jensen og intelligentsiaen i FrP på nærmere ett år er en stor glede, og jeg betaler gjerne mye for å slippe å høre dette partiets nøye gjennomtenkte forslag og se deres storslåtte politiske program! Jeg har nesten ikke sett på TV det siste året, og savner absolutt ingenting fra norsk TV! Hm.., jo jeg skulle gjerne sett Harald Eias ”Hjernevask”, da jeg har skjønt han har skapt diskusjon i Norge. Men det kan sikkert lastes ned, når jeg kommer hjem! Men Jeg er kjempeglad for å slippe å se på norske reality-serier og nye ”tv-stjerner” i serienes kjølvann!

Hm.., lurer på om jeg har noe valg?

Da jeg har forstått at det har vært en tøff vinter i Norge, har det heller ikke vært ille å ha hatt sommertemperaturer fra 13. januar i Kairo. Så min sommer 2010 vil vare fra januar til september!

Jeg skuer etter asfalt!

Noen ganger kan man se syner i ørkenen!

I dag, søndag 9. mai, er min siste hviledag på min sykkelekspedisjon gjennom Afrika. Jeg bor i en flott hytte på et fint turiststed, som heter Felix Unite og som ligger ved en vakker grenseelv. På den andre siden av elva ligger Sør – Afrika! Det er igjen 71 mil på 6 dager til Cape Town, og alle gleder seg voldsomt til å nå byen etter 4 måneder på sykkeltur gjennom Afrika!

Jeg tilber den som fant opp asfalten!

Hilde i godt driv mot Sør – Afrika i motvind!

Hviledag i hyttegrend på namibisk side av grenseelva!

Hilde godt i gang med strikking og kaffe kl. 7 om morran!

PS. Nye bilder lagt til «The Naked Mile in Namibia»!

 

Ut på grusvei i det namibiske høylandet!

De med EFI – status passerte 10 000 km. rett utenfor Windhoek!

Rebekka fra USA var uheldig og falt! Det gikk bra med henne, noe verre med hennes forhjul!

Hilde skuer ut over sletta i Namibia!

1. mai ble en lang dag i noe regn og motvind i det namibiske høylandet.1. mai ble en drøy dag med nesten 7 timer på sykkelsetet, med noe regn og motvind! Med styrtregn om natta var grusveien svært bløt på morran, og den sugde krefter ut av oss alle, da det ble mye tyngre å tråkke pedalene rundt! Psyken min kan ikke tåle mye av dette, før jeg går inn i en dyp depresjon – da det har vist seg tidligere at jeg er allergisk mot grus, regn og motvind på samme tid!

Eller kanskje ble jeg kurert tidligere på ferden, og har blitt immun mot dårlig vei og vær? Nåja, nå er det bare 12 dager igjen til Cape Town, så jeg tror jeg vil tåle det meste – og endelig har jeg fått benyttet meg av mine norske vinterklær, da temperaturen har begynt å synke ned mot 10 C°! I fjor ble det målt -5 grader på natta i disse traktene!

Noen ganger er man fryktelig tørst!

Hm…, lurer om vi er på rett vei?

Søndag 2. mai ble en strålende dag i flott solskinn, og var kun på 83 km. fram til Sossusvlei og nok en hviledag ventet. Det virket som om alle syklistene hadde god tid denne dagen og det ble mange stopp for å ta bilder av det noe mer spennende namibiske landskapet. Landskapet er preget av tørrere vær, da vi er i utkanten av Kalahari ørkenen, og hvor trærne er forholdsvis lave og det var flere sanddyner rundt oss.

Giraffer i sikte! Nå skulle jeg hatt kamera med lang linse!

Derfor var overraskelsen stor da vi så noen lange halser stikke opp over trærne i horisonten. Jaggu, der sto da 5-6 giraffer! Det er da man ønsker seg et kamera med en linse på minst 300mm! Men, jeg fikk da sett giraff i Afrika, og skal ikke klage. Nå mangler kun neshorn, men jeg tror ikke de holder til i dette ørkenstrøket!

“The Naked Mile”

Primus motor for “The Naked Mile”, Dave fra USA, fikk av seg klæra etter lunsj og satte standarden på hvordan man sykler uten klær, men med hjelm og sykkelsko! Flere av de yngste gutta i 20-åra fulgte hans eksempel og la i vei på “The Naked Mile”, i det namibiske høylandet! Etter at 5-6 gutter hadde lagt i vei, var overraskelsen stor da første kvinne kasta klæra og la i vei på “The Naked Mile” i bare messingen!

Som den eneste kvinne syklet Hilde ”The Naked Mile” ut fra lunsj! Tøft gjort!

Og kunne det være noen annen enn en kvinne fra nord i Europa, vokst opp i likestillings navn på 70-tallet? Sporty Hilde tok utfordringen, og syntes vel det var noe pinlig at ingen jenter stilte opp! Helt alene var hun ikke langs denne veien, så bilisten som passert Hilde fikk seg noe en overraskelse han neppe vil glemme med det første! I ettertid fikk vi vite at fire amerikanske og kanadiske jenter, hadde kasta klæra og syklet nakne langs veien før lunsj. Men det var der det ikke var folk, så nordamerikanske jenter er nok fremdeles mer puritanske enn jenter fra Norge! 1 – 0 til Norge!

Jeg har spist mer enn 200 PVM-barer siden Kairo, minst!

På hviledagen i Sossuvlei var det mulig å bli med på en utflukt og oppleve soloppgang over flotte sanddyner i den namibiske ørkenen. Ulempen med utflukten var at avreisen dit var satt til kl. 04.30, så jeg sto over. Jeg har opplevd noe tilsvarende på min vei til Kina i 2008. Men Hilde stilte opp og tok mange flotte bilder fra ørkenen og sanddynene i Namibia.

Tidlig om morgenen i den namibiske ørken!

Tirsdag morgen går ferden videre og det blir fem dager på sykkelsetet før neste hviledag i Felix Unite, som ligger i Sør-Afrika! Hurra! De fire første dagene går på grus, før asfalten dukker opp igjen. Nå er det igjen 11 dager på sykkelsetet og 1400 km. skal sykles, før jeg ankommer Cape Town 15. mai!

Flotte sanddyner i den namibiske ørken!